Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:723 (2004-2005)
Innlevert: 26.04.2005
Sendt: 27.04.2005
Besvart: 04.05.2005 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Vil Regjeringa i framtidige WTO-rundar støtte utviklingslanda sine ynskje om å få til ei omforhandling av TRIPS-avtala, og at denne omforhandlinga også må ivareta eit lands rett til å motsette seg patentering av liv, og i tillegg innehalde krav om utbyttedeling og informert samtykkje?

Begrunnelse

TRIPS (Trade Related Intellectual Property rights) er WTO-avtala om immaterielle rettar. Avtala inneheld reglar for copyright, retten til geografiske betegnelser, patenter på teknologi og bruk av kunnskap. Avtala skil seg frå andre avtaletekstar i WTO ved at den stiller minimumskrav til landas vern av immaterielle rettar. Medan dei andre avtalene forbyr handelshindringar, sett TRIPS desse opp. Den delen av avtala som omhandlar patenter seier at om ei oppfinning lever opp til definisjonen som "ny", kan oppfinnaren få opp til 20 års vern for oppfinninga gjennom eit patent. Det tyder at ingen andre har lov til å nytte oppfinninga utan å betale lisens fyrst.
Då TRIPS-avtala blei forhandla fram i den såkalla Uruguay-runden i WTO, var mange utviklingsland i mot avtala. Etter forhandlingar under stort press, godtok dei avtala under to føresetnader:

- Dei skulle få betre tilgang for varene sine til marknader i industriland.
-Avtala skulle bli gått igjennom på nytt 5 år etter (år 2000).

I dag, 10 år etter, er ingen av desse løfta oppfylde. Striden står no om avtala i det heile skal reviderast, eller om ein berre skal sjå på implementeringa i medlemslanda, slik blant anna USA ynskjer.
Det kan argumenterast for at TRIPS-avtala skaper større forskjellar mellom fattige og rike, av ulike årsaker:

Hindrar teknologioverføring

TRIPS hindrar teknologioverføring og utvikling i utviklingsland. Å kunne tene noko på TRIPS føresetter kunnskap og teknologi som stort sett berre dei rike landa har. Dei rike landa i nord har såleis drege "teknologistigen" opp etter seg, og land som no treng tilgang på teknologi får ikkje det fordi dei ikkje har råd til å betale lisens.

Anerkjennar ikkje tradisjonell kunnskap og opnar for gentjuveri

Samstundes anerkjennas ikkje tradisjonell kunnskap i møte med eit patentdirektiv laga på vestlege lands premisser. Krava TRIPS sett til å kunne ta patent baserast på bruk av vestleg kunnskap. Ein situasjon der mange av patenta som blir tatt er basert på kunnskap eller ressursar som kjem frå land i sør, og sidan dei som tar patent ikkje har plikt til å informere om opphavsland, opnar dette for gentjuveri. Dette gjer at ein i praksis får ei ressursoverføring frå sør til nord.

Fører til eit mindre biologisk mangfald

TRIPS-avtala fører også til eit mindre biologisk mangfald verda over, fordi konsekvensen av dagens patentsystem blir einsretting av til dømes kva kornsortar bønder nyttar.

Ei ressursoverføring frå sør til nord

Økonomisk er TRIPS ei katastrofe for fattige land. Sidan det er dei rike landa som sit med teknologien og høve til å gjere seg nytte av kunnskap, er det også dei som tener på å sele denne kunnskapen til fattige land. I mange høver kjem grunnlaget for denne kunnskapen frå naturressursar i dei fattige landa, utan at dette gjer dei rett til å ta del i profitten
TRIPS-avtala bør difor stadfeste at landet som ressursen blir henta ut i frå skal gje sitt informerte samtykke før det blir tale om å ta patent på kunnskapen. Vidare bør det innførast ein klausul om utbyttedeling, det vil seia at landet skal få sin rettmessige del av profitten frå salet av denne kunnskapen.
Tidlegare utrekningar viser at også Noreg tapar økonomisk på TRIPS-avtala, men fyrst og fremst er dette ei avtale som går ut over verdas fattige.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Begrunnelsen for representanten Jacobsens spørsmål inneholder noen synspunkter på TRIPS-avtalen som til sammen gir et skjevt inntrykk av avtalen og konsekvensene av denne.
Det er ikke slik at det bare er "dei rike landa i nord" som tjener på TRIPS-avtalen. For eksempel har musikere og forfattere i utviklingsland gjennom bestemmelser i avtalen om opphavsrett nå et rettslig vern mot piratkopiering. Mange utviklingsland har også utviklet industri som ønsker å verne om sine oppfinnelser. Et eksempel her er farmasøytisk industri i India.
Etter mitt syn er det heller ikke riktig at vern av immaterielle rettigheter hindrer teknologioverføring og industriell utvikling. Et tilfredsstillende vern av immaterielle rettigheter kan tvert om gjøre det mer attraktivt for utenlandske selskaper å investere i et land. Imidlertid skjer samtidig mye av den industrielle utviklingen i utviklingsland med teknologi som ikke er patentert eller i samarbeid med selskaper som har de immaterielle rettighetene.
Patentrett er et samspill mellom internasjonale konvensjoner som blant annet forvaltes av Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) og nasjonal rett, mens TRIPS-avtalen regulerer de handelsrelaterte sidene. I den sammenheng vil jeg minne om at patentretten er viktig for å stimulere bedrifter til forskning og innovasjon. Dette hensynet må samtidig balanseres mot hensynet til tilgang til eksisterende patenterte produkter og prosesser på rimelige vilkår. Det er denne balansen man har søkt å finne i utformingen av TRIPS-avtalen.
Det er også grunn til å minne om Ministererklæringen fra Doha i 2001 der det slås fast at TRIPS-avtalen verken er eller skal være til hinder for å håndtere nasjonale folkehelseproblemer. Ministererklæringen fastslår også at de minst utviklede landene ikke trenger å gi patent på medisiner før 2016. For en bredere gjennomgang av disse og andre sider ved TRIPS-avtalen viser jeg til St.meld. nr. 19 (2001-2002) En verden av muligheter.
TRIPS-avtalen bygger på prinsippet om at det skal gis vern bare for det som er nytt ("oppfinnelsen"). Det skal derfor ikke kunne tas patent på eksisterende kunnskap eller genressurser. TRIPS-avtalen gir derfor ikke patentinnehaveren noen enerett til bruk av selve genressursen eller kunnskapen som patentet er basert på. Spørsmålet om det i et tilfelle er gitt et for omfattende vern av en oppfinnelse, vil måtte avgjøres i det nasjonale rettssystemet - og ikke i WTO-sammenheng.
Norge har vært aktiv i et arbeid organisert under WIPO som blant annet diskuterer informasjonssystemer for de nasjonale patentverkene for å unngå at det gis patent på noe som er kjent fra før, for eksempel tradisjonell kunnskap.
Det er for øvrig opprettet en mellomstatlig komité i WIPO som skal utrede forholdet mellom immaterialretten og tradisjonell kunnskap, genetiske ressurser og folklore. Et sentralt spørsmål i komiteens arbeid er å utrede ordninger som sikrer en rimelig utbyttedeling ved patentering av oppfinnelser som bygger på genetiske ressurser eller tradisjonell kunnskap.
Norge er aktiv i dette arbeidet. Fra norsk side har vi blant annet fremmet forslag om at det skal innføres en traktatregel om at det ikke skal være mulig å oppnå patentbeskyttelse hvis dette vil innebære en urimelig krenkelse av tradisjonell kunnskap eller folklore.
Det er viktig å være klar over at utviklingslandene har ulike interesser og holdninger med hensyn til TRIPS-avtalen. De kan derfor ikke omtales som en gruppe i denne sammenheng. Utviklingslandene har heller ikke fremmet noe generelt krav om reforhandling av TRIPS-avtalen i WTO. Det er også vanskelig å vite hvilke krav som kan bli fremmet i fremtidige forhandlingsrunder, slik representanten Jacobsen viser til i spørsmålet.
TRIPS-avtalen er fleksibel med hensyn til hvordan avtalen blir gjennomført i nasjonal rett. Avtalen inneholder ingen forpliktelser til å gi patent på liv, bortsett fra mikroorganismer.
Det faktum at TRIPS-avtalen åpner for patent på oppfinnelser der mikroorganismer inngår, reiser noen problemstillinger om sammenhengen mellom TRIPS-avtalen og målsettingene i konvensjonen om biologisk mangfold om utbyttedeling og samtykke til bruk av genmateriale. Det er her viktig å få frem at TRIPS-avtalen, slik den er utformet i dag, ikke er til hinder for utbyttedeling og samtykke i samsvar med konvensjonen om biologisk mangfold.
Regjeringen er likevel av den oppfatning at patentsystemet kan bidra til å fremme målsettingene i konvensjonen. Regjeringen har derfor innført krav i det norske patentsystemet om at patentsøker skal legge frem opplysninger om opprinnelsessted for biologisk materiale. Dette gir også et bedre grunnlag for å vurdere hva som er nytt ved en oppfinnelse.
Norge er blant de første landene i WTO som har innført et slikt krav. Fra vår side har vi flere ganger påpekt i TRIPS-rådet i WTO at en slik nasjonal praksis er fullt ut i samsvar med TRIPS-avtalen.
Regjeringen vil vurdere om vi skal gå inn for at et slikt krav blir obligatorisk også i andre land gjennom endringer i internasjonale avtaleverk, herunder TRIPS-avtalen.