Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:733 (2004-2005)
Innlevert: 29.04.2005
Sendt: 02.05.2005
Besvart: 04.05.2005 av nærings- og handelsminister Børge Brende

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Det er tverrpolitisk enighet om økt utbygging av miljøtilpassede, små vannkraftprosjekter. Enkelte ganger dukker det opp potensielle prosjekter, men hvor statens selskaper av ulike grunner sitter med fallrettighetene. Lokale private interesser føler manglende interesse fra statens selskaper i å realisere potensialet.
Er statsråden tilfreds med statlige selskapers forvaltning av fallrettigheter, eller vil statsråden vurdere å sikre en smidigere tilnærming til bruk, ev. overdragelse, av fallrettighetene?

Begrunnelse

På 50-tallet var det et privateid kraftverk i Vindølaelven i Surnadal kommune. Gjennom diverse oppkjøp endte eierskapet til slutt i Statkraft. Selve verket ble nedlagt, men dem øvre del av vassdragets nedbørsfelt kanaliseres til Trollheim kraftanlegg. Statkraft skal ha gitt uttrykk for at de ikke har til hensikt å overføre mer vann til Trollheim kraftanlegget. Statkraft har i den senere tid vederlagsfritt tilbakeført noe av eiendommene i nedre del av Vindølaelven til grunneierne. I relevans til dette har flere grunneiere i lengre tid ønsket å bygge opp igjen privat kraftproduksjon ved å kunne ta i bruk det restvannet i Vindølaelven som Statkraft ikke selv ønsker å bruke. Til dette trenger de derfor å kunne overta nødvendige fallrettigheter for strekningen, men opplever problemer. Statkraft selv skal angivelig ikke ha til hensikt å vurdere utbygging i det nevnte området, og grunneierne understreker at prosjektet ikke vil gripe inn i Statkrafts produksjon. Utfordringer for prosjektet er at Statkraft angivelig ikke er interessert i å avhende ervervede fallrettigheter. Grunneierne sikter til at myndighetene klart anførte i St.prp. nr. 16 (1962-63) at restvannet kan benyttes av kraftverket i Vindøla. Grunneierne mener dette må innebære at restvannet som Statkraft ikke bruker til Trollheimen kraftverkene må kunne benyttes i et "nytt" Vindøla kraftverk. Man forutsetter selvsagt at eventuelle utbygginger uansett vil måtte konsesjonsbehandles på vanlig måte. Det presiseres dog at det planlagte kraftanlegget ikke innebærer bygging av demninger.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I St.prp. nr. 53 (2003-2004) er det slått fast at "Statkraft skal være et kommersielt foretak som konkurrerer på like vilkår med andre kraftprodusenter". I dette ligger at staten som eier ikke griper inn i forretningsmessige forhold som hører inn under selskapets styre og administrasjon. Dette er også i tråd med den rollefordeling som følger av statsforetaksloven og aksjeloven. Jeg har tillit til at Statkraft på vegne av fellesskapet forvalter de betydelige kraftressursene og fallrettighetene selskapet er i besittelse av på en best mulig måte.

Jeg vil for øvrig vise til svar på samme spørsmål til skriftlig besvarelse, nr. 601 fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal, fra olje- og energiministeren, datert 16. mars 2005. Det fremgår her at Regjeringen er opptatt av å legge til rette for økt etablering av små vannkraftverk og at det de siste årene er det foretatt en rekke endringer i regelverket knyttet til små vannkraftverk - først og fremst for å gjøre saksbehandlingen enklere, men også for å gjøre de minste prosjektene mer lønnsomme.

Statkraft har sammen med sine alliansepartnere etablert selskapet Småkraft AS. Statkraft vil alene eller gjennom dette selskapet søke å realisere det betydelige kraftpotensialet som ligger gjennom etableringen av mikro-, mini- og småkraftverk i Norge.