Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:738 (2004-2005)
Innlevert: 02.05.2005
Sendt: 02.05.2005
Besvart: 12.05.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Politiets Plata-aksjon hadde som mål å bryte opp og å hindre nyrekruttering til det tunge rusmiljøet som tidligere holdt til på Plata. Det mest effektive for å forebygge rusmisbruk er tidlig forebyggende arbeid blant barn og unge.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre gode forebyggende ungdomstilbud over hele landet for å fjerne startblokkene på de kriminelle løpebaner, og hva mener han må til for å gi flere rusavhengige tilbud om behandling?

Begrunnelse

På bakgrunn av situasjonen i Skippergata i Oslo etter politiets aksjon mot miljøet på Plata, er det behov for tiltak i området, om ikke disse gatene totalt skal endre karakter fra å være attraktive handlegater til å bli et kvartal i forfall. Gjentatt kontakt med Oslo kommune har ikke ført fram. Det er heller ikke bare et Oslo-spørsmål all den tid hovedstaden trekker til seg personer fra hele landet. Mange forretninger har alt lagt ned, flere vurderer det samme, og leiligheter blir overtatt av personer i prostitusjonsmiljøet på kveldstid. Om dagen finner kunder andre steder å handle, fordi en ikke føler seg vel med klikker av rusmisbrukere på trappa der en skal inn.
Folk som setter sprøyter på hverandre er å se daglig, mange føler ubehag og redsel ved å gå der. Resultatet er et sentrumsområde som tidligere hadde stor handelsaktivitet i total endring. De gjenværende forretningene vurderer permitteringer, flytting eller nedlegging. Dette fører til et miljø som ikke er hovedstaden verdig, og for de rusavhengige gir det slett ingen verdighet å henge gatelangs.
Det skal riktignok sies at når politiet patruljerer, er tilstanden bedre, men politiet er ikke alltid til stede og kan vel neppe være det heller.
Sommeren nærmer seg for hver dag, og erfaringene er at da øker tilsiget av personer som forsterker denne negative trenden.
Jeg er bekymret for hvordan en gruppe mennesker blir kasteballer i et system som ikke fungerer godt nok. Jeg lurer også på om ikke ressursbruken kunne vært bedre, og slik det nå, er blir en del av hovedstaden vår lagt brakk og til forfalls.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg har samordnet mitt svar med arbeids- og sosialministeren, som har det overordnede ansvaret for forebygging.

Åpne misbrukermiljøer er problematiske av flere grunner. Først og fremst er disse et uttrykk for et stort misbruksproblem blant hardt belastede narkomane. Dernest så bidrar slike rusmiljøer til at unge lettere kan finne et sted å kjøpe narkotika, gjerne på grunn av nysgjerrighet. Risikoen for nyrekruttering til misbruk øker dermed også. De åpne misbrukermiljøene skaper også problemer for de næringsdrivende i et slikt område, for kunder og trafikkanter for øvrig og for besøkende som er på gjennomreise i byen. Bakgrunnen for politiets intensiverte arbeid i rusmiljøet og den såkalte Plata-aksjonen var å hindre at rusmisbrukere skulle oppholde seg der på en slik måte at de dannet et fast, åpent salgs- og distribusjonsmiljø av narkotiske stoffer, og på den måten hindre rekruttering av unge til misbruk.

Forebygging av rusmiddelmisbruk er en prioritert oppgave også for andre enn politiet. Utviklingen i misbruksmiljøet i Oslo og rekrutteringen til dette miljøet følges særlig nøye opp gjennom et etablert samarbeid mellom fem departementer, herunder Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo kommune og Oslo-politiet om Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøet i Oslo sentrum. Målet med planen er å redusere skadevirkningene av rusmiljøene i Oslo sentrum og særlig forhindre rekrutteringen av unge mennesker. Det er iverksatt eller under planlegging en lang rekke tiltak fra kommunens side: Forsterking av omsorgs- og rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere i Oslo, opprettelse av væresteder for rusmiddelmisbrukere, RUStelefon for pårørende og ungdom som eksperimenterer med rus, samt et eget team som arbeider med hjemsendelser. Statens institutt for rusmiddelforskning har fått i oppdrag å evaluere effekten av tiltaksplanen.

Generelt forebyggende arbeid blant barn og unge er svært viktig for å forebygge rusmisbruk. Det er derfor også igangsatt en rekke tiltak og prosjekter både av generell karakter og tiltak som mer konkret har som mål å forebygge rusmisbruk blant barn og unge. Generelle tiltak med sikte på å redusere etterspørselen etter alkohol er aldersgrenser, alkoholavgifter, reklameforbud, samt ulike kontrolltiltak. Opplysnings- og holdningsskapende arbeid, herunder fjorårets alkoholkampanje som nå følges opp, er også viktige innsatsområder. Flere departementer støtter frivillige organisasjoner og prosjekter som blant annet har som mål å redusere etterspørselen etter rusmidler. Det er også utarbeidet en egen veileder for planlegging og evaluering av forebyggende arbeid, som skal være til hjelp for de som planlegger tiltak. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse "... sammen om psykisk helse ...", favner en rekke tiltak rettet mot rusforebygging, tidlig intervensjon samt tiltak mot risikoutsatte barn og unge.

Som ledd i Handlingsplanen mot rusmiddelproblemer for 2003-2005 deltar ni kommuner (Haugesund, Larvik, Nesodden, Narvik, Os i Hordaland, Herøy, Hareid, Ulstein og Sande i Møre og Romsdal) i et pilotprosjekt som tar sikte på å utvikle mer målrettede og samordnende forebyggende innsatser på kommunalt nivå. Det er en overordnet målsetting at prosjektet skal føre til redusert omfang og skader av rusmiddelmisbruk. Et viktig delmål er å heve debutalderen for alkohol. Prosjektet styres av Sosial- og helsedirektoratet, i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål. Sosial- og helsedirektoratet har utviklet en oversikt over hvilke tiltak og intervensjoner som er kunnskapsbaserte og som kan vise til effekt. Kommunene skal, på bakgrunn av kartleggingen og andre lokale tilpasninger, iverksette tiltak fra denne oversikten. Kommunene har differensierte behov og intervensjonene som er igangsatt varierer derfor fra kommune til kommune. Samordningen omfatter følgende arenaer og tiltaksområder; kartlegginger, familieintervensjoner, skoleprogrammer, tidlig intervensjon, risikoutsatte grupper, frivillige organisasjoner, tverretatlig samarbeid, sviktsoneproblematikk, arbeidsliv og rus og salgs- og skjenkebransjen.

Barne- og familiedepartementet har over lengre tid arbeidet med å implementere familie- og nærmiljøbaserte metoder for behandling av alvorlige adferdsproblemer, herunder rusmiddelmisbruk. Uteseksjonen i Oslo har mottatt statlig støtte til arbeid blant ungdom i tilknytting til partymiljøene gjennom prosjektet Future, og Rusmiddeletaten i Oslo har mottatt straksmidler til det rus- og voldsbelastede Eika-miljøet. Det er også gitt støtte til prosjektet Tur-retur; et samarbeidsprosjekt mot sentrumspendling av unge mellom Oslo og Drammen i regi av Senter for rusforebygging i Drammen. Målet med prosjektet har vært å hindre at unge trekker til negative miljøer i hovedstaden, heriblant belastede rusmiljøer.

Skolen er en sentral arena for forebygging av rusmiddelproblemer, og Sosial- og helsedirektoratet startet i 2003 et arbeid med å utvikle en kunnskapsplattform for rusmiddelundervisning i skolen. Bakgrunnen var at det eksisterer mange aktører på feltet, og effekten av tiltakene var ulik. Dette har ført til en uoversiktlig situasjon for lærerne og skolene, i tillegg til at det gir et usikkert resultat med hensyn til forebyggingseffekten. Strategien vil utgjøre en kunnskapsplattform som skolene kan benytte i sitt rusmiddelforebyggende arbeid. Kunnskapsplattformen vil gi anbefalinger om bruk av effektive strategier og tiltak, samt hvordan disse best mulig kan implementeres. Utviklingen av kunnskapsplattformen skjer i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Utdanningsdirektoratet og er planlagt å være ferdig i 2006.

Sosial- og helsedirektoratet fikk gjennom handlingsplanen mot rusmiddelproblemer ansvaret for å utarbeide et felles program for forebygging og tidlig intervensjon. Endringene på rusmiddelfeltet de senere årene viser at det er svært viktig å fange opp utviklingen mot et høyt rusmiddelforbruk tidlig, overfor den enkelte, i ulike kulturer i arbeidslivet og på ulike utdanningsinstitusjoner. Programmet skal basere seg på erfaringer fra blant annet Rogalandsforsknings forskningsprosjekt om rus og arbeidsliv og Borgestadklinikkens rapport om "Primærhelsetjenestens oppgaver i rusmiddelbehandling og forebyggende rusmiddelarbeid". Jo tidligere rusmiddelproblemer avdekkes, jo større sjanse er det for at vi lykkes med å forhindre at misbruket utvikler og befester seg. Det er et uttrykt mål i handlingsplanen å heve kompetansen blant fagpersoner for tidlig å kunne oppdage rusmiddelproblemer og for tidlig å kunne iverksette intervensjoner.

Sosial- og helsedirektoratet er derfor, sammen med kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, i gang med å utvikle en nasjonal strategi for tidlig intervensjon mot rusmiddelmisbruk. En slik strategi for tidlig intervensjon vil ligge tett opp til sekundær- eller selektiv forebygging, men der forebygging er målrettet mot risikogrupper før rusmiddelproblem oppstår, vil tidlig intervensjon basere seg på å intervenere i forhold til et opplevd eller observert rusmiddelproblem.

Det er en prioritert oppgave å sørge for at rusmiddelmisbrukere gis hjelp, omsorg og behandling. Oslo kommune, i tillegg til flere andre kommuner, mottar årlig statlig tilskudd til drift av feltpleietiltak. Dette er tiltak på gatenivå for tungt belastede rusmiddelmisbrukere, hvor det bl.a. gis tilbud om ulike helsetjenester, vaksinasjoner, utdeling av brukerutstyr, smittevern, oppfølging ved overdoser samt viderehenvisning til behandling. Ifølge rapporter fra kommunene når tiltakene målgruppen og har gitt effekt i form av bedre helsetilstand hos mange rusmiddelmisbrukere, samt vært medvirkende årsak til at langt færre dør av overdoser.

Når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere, har jeg gitt de regionale helseforetakene klar beskjed om at behandling av rusmiddelmisbrukere og tilbudet innen psykisk helsevern skal prioriteres. Bevilgningen til behandling, herunder legemiddelassistert rehabilitering, er vesentlig styrket de senere år. Totalt er budsjettet styrket med 214 mill. kr til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk og kommunal oppfølging av den enkelte rusmiddelmisbruker i 2005. Det har vært en kraftig økning i antallet personer som mottar legemiddelassistert rehabilitering. Ved siste årsskifte var 3 003 inkludert i slik behandling, dvs. en dobling siden 2001. Frivillige aktører er også viktige i denne sammenhengen. Deler av bevilgningen til oppfølging av rusmiddelmisbrukere er derfor også øremerket disse.

Bekjempelsen av rusmiddelmisbruk må skje gjennom en helhetlig innsats, gjennom forebygging, helsefremmende tiltak, behandling, rehabilitering og omsorg. Flere samfunnsinstitusjoner har ansvar og oppgaver i denne sammenheng. Etter min mening er det helt nødvendig at både offentlige og private, og også vi som enkeltmennesker, bidrar på hver vår måte til en nødvendig helhetlig innsats overfor denne gruppen mennesker som altfor lenge har vært forsømt. Et slikt bredt engasjement vil også kunne bidra til å forebygge at problemene oppstår.