Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:757 (2004-2005)
Innlevert: 06.05.2005
Sendt: 09.05.2005
Besvart: 18.05.2005 av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): De siste årene er det satt fokus på at kysttorsken er truet, og at den i hvert fall i gytesesongen må fredes.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke vernet av kysttorsk, og vil man se på forskriften som åpner for at båter over 15 meter har anledning til å fiske innenfor fjordlinjen?

Begrunnelse

Vernebestemmelsene for kysttorsken er så kompliserte og dels inkonsekvente at regelverket ikke i tilstrekkelig grad kan følges opp av forvaltningen. Det vises blant annet til at båter over 15 meter i utgangspunktet ikke kan fiske etter torsk innenfor fjordlinjen, mens de likevel kan fiske etter andre fiskeslag som hyse og ha en bifangst på 25 pst. torsk. Dette undergraver fredningen av kysttorsken i gytesesongen, og det undergraver hele verneopplegget for kysttorsken.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Spørsmålet om vern av kysttorsken er en svært vanskelig sak, siden vernetiltakene uvegerlig vil måtte gripe sterkt inn i næringsutøvernes og kystsamfunnenes hverdag. Mange har påpekt at kunnskapene om norsk kysttorsk er mangelfulle. Dette gjelder kanskje spesielt i forhold til viten om gyteområdene og rekruttering.

Bestanden av norsk kysttorsk har i følge havforskerne avtatt sammenhengende siden 1994. Ifølge forskerne har det vært svikt i rekrutteringen til kysttorskbestanden også i de årene der gytebestanden har vært god. Fiskerne vil at en i første rekke må finne ut om det virkelig er tilfelle at rekrutteringen svikter, og hvis det er tilfelle må man finne ut hvorfor den svikter. Dette spørsmålet alene fordrer en betydelig forskningsinnsats.

I forbindelse med årets vernetiltak for norsk kysttorsk besluttet jeg å opprette en referansegruppe med representanter fra næring, forskning og forvaltning for å øke kunnskapen om kysttorsken. Referansegruppens hovedoppgave er å diskutere problemstillinger knyttet til kysttorsken og gjennom dette legge rammer for den forskning som skal foregå på denne arten. Referansegruppen skal bidra til å innhente nødvendige kunnskaper fra kystbefolkningen både med hensyn til å kartlegge gyteområder, oppvekstområder og steder der det fiskes kysttorsk.

Gruppen skal gi innspill på forskning som bør foregå på kysttorsk og gruppens resultater skal lede til en plan med prioriteringer for det videre forskningsarbeidet for kysttorsk. Jeg har forventninger til at gruppen, som nå er i full gang med sitt arbeid, skal bidra til bedre forståelse for behovene for tiltakene i forvaltningen av kysttorsken og derigjennom styrke tilliten mellom fiskere og forskere i det videre forskningsarbeidet. Figuren nedenfor viser utviklingen i totalbestand, gytebestand, fangst og anbefalt fangst for norsk kysttorsk i perioden fra 1990-2005.

I lys av de nye bestandsvurderingene for 2005 var det nødvendig å vurdere ytterligere vernetiltak for den synkende bestanden av norsk kysttorsk i forhold til tiltakene gjeldende for 2004. Ideelt sett burde vernetiltakene for i år vært gjort på grunnlag av en evaluering av forvaltningstiltakene innført i 2004. Tiltakene for 2004 ble imidlertid innført så sent som 1. mai, og dermed etter hovedsesongen for torskefisket nord for 62°N. Således ville en evaluering av forvaltningstiltakene i 2004 ha liten verdi siden tiltakene hadde fått virke så kort tid.

Jeg valgte derfor å videreføre fjorårets tiltak, med visse justeringer for 2005. Tiltakene tar utgangspunkt i å redusere beskatningspresset på norsk kysttorsk uten å lamme tradisjonell fiskeriutøvelse for øvrig langs kysten. De etablerte fjordlinjene har i år fått virkning også under vårtorskefisket, noe som ikke var tilfelle i fjor. Dette er i seg selv en innskjerping i forhold til gjennomføringen av fjorårets vern.

Jeg er som tidligere opptatt av at tiltak for vern må baseres på lokalkunnskap blant fiskere langs hele kysten. Forslagene i høringen til årets regulering ville medført svært store konsekvenser for deler av flåten, spesielt i området rundt Lofoten. Også industrien ville blitt berørt. Høringsprosessen avdekket likevel en forståelse for at ytterligere tiltak var nødvendig.

Torskefisket er en viktig bærebjelke i mange kystsamfunn. Vernetiltakene er derfor balansert slik at kystsamfunnene skjermes i så stor utstrekning som mulig, og at man heller bruker noe lenger tid til å bygge bestanden opp igjen. Formålet med vernetiltakene er å gi bestanden best mulig vern samtidig som det skal være mulig for fiskerne å utøve fiske etter andre bestander i området nord for 62°N på en rimelig god måte. Derfor har jeg fortsatt tillatt et direktefiske etter andre arter enn torsk, da bifangst nærmest er uunngåelig. Jeg har samtidig oppfordret fiskerne til selv å ta ansvar ved å ikke drive direktefiske etter andre arter på felt som gir bifangst av torsk av betydning.

Vernetiltakene for kysttorsk er basert på fjordlinjer som fartøy over 15 meter må holde seg utenfor ved fiske etter torsk. I fisket etter andre bunnfiskarter der et direkte fiske etter torsk ikke er tillatt, kan det maksimalt tas 25 pst. bifangst av torsk. All fangst av torsk skal avregnes samlekvote eller fartøykvote. Bifangsten kommer derfor ikke i tillegg til ordinær kvote. Et forbud mot bifangst av torsk ville hindret direktefisket av andre arter. Bakgrunnen for dette er at fredningstiltakene skal gjelde kysttorsk som art, og ikke bunnfisk generelt.

Det ville vært å foretrekke å i større grad kunne ta lokale og geografiske hensyn ved fastsettelsen av tiltak for vern av de enkelte bestandskomponentene av kysttorsk. Jeg kan imidlertid ikke se at man på nåværende tidspunkt har tilstrekkelig kunnskap til å differensiere tiltakene i større grad enn det som er gjort.

Med tanke på å sikre en langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning av fiskebestandene vil det kunne bli nødvendig med ytterligere vernetiltak for kysttorsken fra og med 2006. Kysttorskgruppen vil forhåpentligvis tilføre mer kunnskap i saken gjennom deres arbeid, slik at jeg står ennå bedre rustet når beslutningen om vernetiltak for 2006 skal tas.