Skriftlig spørsmål fra Gunn Karin Gjul (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:778 (2004-2005)
Innlevert: 12.05.2005
Sendt: 13.05.2005
Besvart: 20.05.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Gunn Karin Gjul (A)

Spørsmål

Gunn Karin Gjul (A): Det landsomfattende straffesaksregisteret STRASAK registrer henleggelser av saker. Dette innholdere en rekke koder som skal benyttes ved ulike henleggelsesgrunner. Også saker som blir henlagt på grunn av at det ikke foreligger et straffbart forhold blir registrert.
Mener justisministeren det er riktig å registrere forhold som blir henlagt fordi intet ulovlig har skjedd, og vil han vurdere en annen praksis i disse tilfellene?

Begrunnelse

Nylig ble en mann i Nordland pågrepet av politiet på et hotellrom i forbindelse med en narkotikarassia. Vedkommende ble kastet på glattcelle og først løslatt etter at en narkotikatest viste negativt resultat. Det viste seg raskt at politiet hadde forvekslet han med en annen. I ettertid har mannen mottatt en skriftlig beklagelse fra politiet. Hendelsen er registrert i STRASAK. Dette oppleves som ubehagelig ut fra at dersom en skulle være på feil sted til feil tid en annen gang kan komme til å ha betydning for dennes troverdigheten. Så lenge saken ikke er fjernet fra registeret oppfattes det som at saken ikke er ute av verden og henger ved vedkommende.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Spørsmålet knytter seg til føringen av STRASAK og er derfor forelagt riksadvokaten.
Det fremgår av Brukerhåndboken til STRASAK (desember 1990) at STRASAK er et EDB-basert registreringssystem for behandling av alle straffesaker. Systemet, som er landsomfattende, gir større etterforskingsmuligheter og bedre koordinering av straffesaker regionalt. Bedre planlegging av ressursbruk er også en side av systemet.
Registrering og ajourføring av STRASAK er basert på "kildedokumenter" (dvs. anmeldelser, rapporter m.v.), og på fastsatte blanketter i forskjellige ledd i saksbehandlingen/etterforskingen. STRASAK inneholder alle nødvendige opplysninger om saken, partene, eventuelt gods og hvor dokumentene befinner seg så lenge etterforskingen pågår og frem til endelig avgjørelse finner sted. STRASAK er også et "etterforskingsverktøy" for å finne frem til registrerte saker via spaningsfunksjoner der bare deler av saken er kjent, for eksempel åsted, modus o.l.
Som det fremgår av ovennevnte er STRASAK et system for å ha oversikt over sakene i politiet. STRASAK er med andre ord ikke et strafferegister der blant annet dommer og vedtatte forelegg skal registreres, og hvor politiet, påtalemyndigheten og domstolene kan begjære straffattest med opplysninger om avgjørelser som er ført inn i fra Strafferegisteret, jf. lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering.
I og med at STRASAK fører alle bevegelser under saksbehandlingen, må sakene avsluttes i registeret ved at det føres en avgjørelseskode. Kodene er utviklet for å gjenspeile grunnlaget for avgjørelsen. Når saken formelt er henlagt er den også "ute av verden". Det forhold som er avgjort på denne måten kan ikke benyttes mot vedkommende ved senere anledning. Det er kun opplysninger fra Strafferegisteret som på visse vilkår kan anvendes i så måte.
Jeg ser likevel, slik også stortingsrepresentant Gjul anfører i sin begrunnelse, at en person som er blitt registrert på grunn av en forveksling, og til tross for at forholdet er henlagt med riktig begrunnelse, kan føle det ubehagelig å være registrert i STRASAK. Dette er imidlertid en konsekvens av registreringen som borgerne etter mitt syn må avfinne seg med. Registreringen har ingen rettsvirkninger, og det er, som nevnt, et lukket system som er utviklet for å ha oversikt over politiets saksbehandling.