Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:850 (2004-2005)
Innlevert: 04.06.2005
Sendt: 06.06.2005
Besvart: 13.06.2005 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Er det forsvarlig med en så rask avvikling av Vestlandsheimen statlige mottak som UDI legger opp til, og vil statsråden ta initiativ til å få vurdert prosessen i lys av myndighetenes forpliktelser etter barnekonvensjonen?

Begrunnelse

Utlendingsdirektoratet har vedtatt å stenge Vestlandsheimen statlige mottak i Åsane i Bergen. Det er forståelig at UDI vil tilpasse antall mottaksplasser til det endrede antall asylsøkere som ankommer Norge. Nedleggelsen av mottaket får likevel store negative konsekvenser. I lokalmiljøet på Breistein har det vært gjort et forbilledlig integreringsarbeid og ikke minst barnefamiliene som bor på mottaket har funnet seg vel til rette. Nå rykkes disse familiene opp fra miljøet de har blitt kjent med, og det skjer på svært kort varsel. Dette har skapt stor fortvilelse blant mange av beboerne på mottaket. Det viser seg også at det er vanskelig å finne plass til dem på andre mottak i Bergen kommune, og mange vil nå bli sendt til mottak i andre deler av landet. Det betyr at barn må bytte skole, forlate venner og nok en gang begynne en ny tilværelse.
Barnekonvensjonen slår både fast at hensyn til barn skal være et tungtveiende hensyn når myndighetene treffer beslutninger. Den slår også fast barns rett til å bli hørt. Prosessen rundt nedleggingen og flyttingen gjør det naturlig å stille spørsmålstegn ved om hensynet til barna er tilstrekkelig vektlagt, og om det er gjort forsøk på å kartlegge hva slags konsekvenser en slik brå flytting fra Bergen vil få for dem.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Behovet for mottaksplasser synker som følge av at ankomstene av asylsøkere er redusert. I 2004 la UDI ned 37 mottak. Antall beboere har blitt betydelig lavere siden årsskiftet, og det vil derfor være nødvendig å legge ned flere asylmottak. For å sikre god utnyttelse av offentlige midler, har Kommunal- og regionaldepartementet et krav om en kapasitetsutnyttelse på minst 90 pst. av den faste kapasiteten. UDI må tilpasse det totale antall mottaksplasser til dette.
Det er UDIs ansvar å avgjøre hvilke mottak som skal legges ned og når dette skal gjøres. Driften ved mange mottak er god. Direktoratet står derfor overfor stadig vanskeligere vurderinger når det skal avgjøres hvilke mottak som skal nedlegges. Hittil i år er 19 mottaksavtaler sagt opp. Ett av mottakene er allerede lagt ned, og de øvrige blir lagt ned i tiden 31. juli­30. september. Det kan også bli aktuelt å si opp flere mottak dersom behovet for plasser skulle tilsi det.
UDI legger vekt på å ha mottak i alle deler av landet og tar hensyn til fordeling av mottak mellom UDIs 6 regioner. Den største delen av mottaksplassene ligger utenfor østlandsområdet. Når den foreliggende nedtrappingsplanen er gjennomført, vil det gjenstå om lag 80 ordinære mottak, med totalt ca. 7 800 faste plasser.
Mottakene blir vurdert ut fra de kriteriene UDI arbeider etter. Beslutningen om hvilke mottak som skal legges ned er et resultat av en helhetsvurdering. Kriteriene er:

- Økonomi
- Kvalitet i henhold til tilsynsrapporter og løpende kontakt
- Kvalitet/egnethet på bygningsmassen
- Kvalitet på samarbeid/samhandling med lokalmiljøet
- Kvalitet på vertskommunens tjenestetilbud
- Type mottak
- Geografisk beliggenhet
- Størrelse
- Beredskapspotensialet
- Fleksibilitet

Vestlandsheimen mottak har ca. 170 beboere, hvorav 16 enslige mindreårige. Mottaket skal være i drift til 31. august i år. Alle de enslige mindreårige får tilbud om individuell samtale med saksbehandler fra UDI. Ny boløsning for disse blir bestemt etter en helhetlig vurdering av den enkeltes situasjon. Ingen av de enslige mindreårige vil måtte flytte før skoleåret er avsluttet. UDI vil trolig kunne gi det samme tilbudet til barnefamilier som ønsker det.
Det er ca. 70 bosettingsklare beboere på Vestlandsheimen, og UDI er i dialog med kommunene Bergen, Fjeld, Askøy og Lindås med sikte på bosetting før mottaket legges ned. I tillegg er det ca. 30 bosettingsklare på Arna mottak i Bergen. Klarer man å få bosatt også disse, vil det frigjøre plass på dette mottaket som kan brukes til beboere fra Vestlandsheimen. Ved plassering tas det spesielt hensyn til barnefamilier og personer med sterke fysiske og psykiske belastninger. Disse vil bli tilbudt plass i Arna mottak i Bergen, Bulken mottak i Voss, Kvam mottak i Norheimsund og Strandebarm, og Heiane mottak på Stord. De øvrige vil hovedsakelig få plass i Sogn.
Jeg er oppmerksom på de uheldige konsekvenser nedlegging av mottak kan ha. Jeg kan imidlertid ikke forsvare økonomisk overfor Stortinget at et betydelig antall mottaksplasser blir stående ubrukte. Barnekonvensjonen kan ikke tolkes dit hen at den skal kunne hindre nedleggelse av mottak fordi barn må skifte skole.
Det er positivt at lokalsamfunn rundt asylmottak engasjerer seg og bidrar til integrering av mennesker som kommer hit til landet. Det kan bli viktig dersom behovet for mottaksplasser igjen skulle øke, og er ikke minst viktig med tanke på bosetting av de som har fått oppholdstillatelse her.