Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:920 (2004-2005)
Innlevert: 17.06.2005
Sendt: 20.06.2005
Besvart: 27.06.2005 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Storbyprosjektet har vært et tilbud til ungdom som av ulike årsaker faller utenfor den organiserte delen av idretten. Gjennom endrede retningslinjer og redusert finansiering vil en rekke pågående og viktige aktiviteter bli nedlagt.
Hva er statsrådens begrunnelse for endringene?

Begrunnelse

Storbyprosjektet har ført til at barn og ungdom som idretten tidligere ikke klarte å aktivisere, har blitt aktivisert og integrert i et idrettmiljø. Nye retningslinjer vil derimot fører til at en rekke prosjekter over hele landet vil bli avviklet. Tidligere rettet prosjektet seg inn mot barn- og ungdom i aldersgruppen 6- 19 år, som falt utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Det skulle legges særlig vekt på jenter, innvandrere, barn og unge med problematferd samt barn- og ungdom som er lite fysisk aktive. Ut i fra de nye retningslinjene skal det derimot kun gis støtte til prosjekt som retter seg inn mot barn- og ungdom med innvandrerbakgrunn, da med særlig vekt på jenter. Dette betyr blant annet at alle de prosjektene som Gjelleråsen IF har bygget opp, og som i dag aktiverer 200 ungdommer vil bli avviklet.
Reduserte midler vil sjølsagt også påvirke aktivitetenes omfang.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Kultur- og kirkedepartementet har en egen tilskuddsordning til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettsalg (tidligere kjent som Storbyprosjektet).

Departementet har vurdert det som formålstjenlig å foreta justeringer i tilskuddsordningen. Hensikten er bl.a. å tilpasse ordningen til hovedmålene for den statlige idrettspolitikken. Behovet for justeringer framkommer bl.a. i en gjennomgang av tilskuddsordningen som Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har gjennomført.

Justeringene innebærer en avgrensing av målgruppen og en konkretisering av hva tilskuddet kan brukes til. I tillegg er kravene til rapportering forenklet.

Det betyr at tilskuddet skal benyttes til tiltak rettet mot barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) med innvandrerbakgrunn, med særlig vekt på jenter. Videre heter det i retningslinjene at det skal kun gis støtte til tiltak i regi av idrettslag, og at tiltakene skal innebære fysisk aktivitet for deltakerne.

Innvandrerungdom er underrepresentert som medlemmer og aktive i idrettslag, sammenlignet med gjennomsnittet i befolkningen. Forskjellen er særlig stor blant jenter. Dette er derfor en avgrensbar gruppe som det er viktig å gjøre en ekstra innsats ovenfor, for å inkludere i idrettslagens aktiviteter.

Tidligere omfattet målgruppen alle barn og ungdom som ikke deltok organiserte idretten, som var fysisk inaktive og barn og ungdom med problematferd. Dette innebærer i realiteten at alle barn og ungdommer som ikke er medlemmer i et idrettslag kunne defineres innenfor målgruppen. Å rekruttere nye grupper gjennom et godt aktivitetstilbud er en sentral oppgave for alle idrettslag. Det er derfor lite hensiktsmessig å ha en egen avgrenset tilskuddsordning med et slikt formål.

Jeg vil i den forbindelse også vise til at de statlige tilskuddene til lagsnivået i norsk idrett er betydelig styrket de siste årene. Dette har skjedd gjennom en styrking av tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger, tilskudd til lokal aktivitetsutvikling gjennom særforbund og ikke minst gjennom en økt satsing på idrettsanlegg.

Dette er ordninger som har til formål å styrke idrettlagens arbeid og bidra til å opprettholde og videreutvikle et godt aktivitetstilbud til barn og ungdom. Etter departementets vurdering er det ordninger som er mer velegnet til å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle, enn en avgrenset øremerket ordning.

Det er videre slik at en del av aktivitetene som har blitt finansiert gjennom tilskuddsordningen har vært særskilte tilbud på siden av idrettslagens ordinære virksomhet. Deltakelse har vært uforpliktende og tilbudene har ofte vært basert på bruk at lønnet personale. Dette kan på sikt undergrave det tradisjonelle medlemskapet, med rettigheter og plikter, som deltakelse i et idrettslag normalt innebærer. Det vil også sette det frivillige engasjementet som norsk er helt avhengig av under press. På denne bakgrunn er det understreket at målet med ordningen er aktivitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag.

Det er også grunn til å understreke at det er full enighet mellom departementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) om behovet for en klarere prioritering av målgruppe og virkemiddelbruk. En omlegging har vært varslet i departementets tilskuddsbrev både i 2003 og 2004.