Svar
Per-Kristian Foss: Norske tiltak mot hvitvasking følger hovedsakelig av straffeloven (heleribestemmelsen i straffeloven § 317) og hvitvaskingsloven. Hvitvaskingsloven ble vedtatt i juni 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004, og hører under Finansdepartementets ansvarsområde. Bakgrunnen for hvitvaskingsloven var i hovedsak internasjonale anbefalinger og forpliktelser. Hovedforpliktelsene etter hvitvaskingsloven er en plikt til å identifisere kunder, samt til å undersøke og eventuelt rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Hensikten med hvitvaskingsloven er beskrevet slik i Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) punkt 4.3:
"Regelverket om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger skal ivareta flere hensyn. Den primære hensikten med regelverket er å hindre at kriminelle kan nyte godt av profittmotivert kriminalitet. Videre skal reglene bidra til å spore opp midlenes opprinnelse og dermed gjøre det mulig å avdekke den kriminelle handlingen utbyttet er generert fra, som igjen gjør det mulig å finne ut hvem som står bak de straffbare handlingene og hvitvaskingen. Reglene skal også bidra til å hindre at det skaffes til veie økonomiske midler til finansiering av terrorhandlinger og at økonomiske midler og finansielle tjenester stilles til rådighet for terrorister eller terrornettverk. Reglene skal også beskytte finansinstitusjoner og virksomheter mv. mot å bli utnyttet av kriminelle, med fare for tap av renommé, troverdighet, tillit og penger mv."
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 100 (2002-2003).
Hvitvaskingsloven legger plikter på mange aktører og institusjoner som forbindes med aksjemarkedene, bl.a. finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirregister. Disse nevnte typer foretak tilbyr tjenester som er konsesjonspliktige, og er også underlagt tilsyn fra Kredittilsynet.
Tradisjonelt sett anses hvitvasking for å bli utført i tre stadier. I det første stadiet ("innledningsstadiet"), introduserer hvitvaskeren utbyttet i finanssystemet. Dette vil typisk være å få kontanter som stammer fra ulovlig virksomhet inn i banksystemet, for eksempel ved å gjøre mange kontantinnskudd. I det andre stadiet ("konverteringsstadiet") konverteres og ombyttes utbyttet (lag på lag), slik at det skapes distanse til de ulovlige midlenes opprinnelse/kilde. Dette kan for eksempel gjøres ved å sende penger gjennom en serie av kontoer i ulike land eller ved kjøp og salg av varer, verdipapirer mv. I det tredje stadiet ("integreringsstadiet"), returneres midlene til den legale økonomien, og hvitvaskeren kan ta i bruk pengene.
Det pågår en rekke initiativ på internasjonalt nivå for å forebygge og bekjempe hvitvasking av penger. Norge er medlem i Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF), som ble opprettet etter initiativ fra G-7-landene i 1989. FATFs hovedoppgaver er å utarbeide standarder med tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, å overvåke medlemslandenes etterlevelse av standardene, og å kartlegge nye moduser og trender for hvitvasking og terrorfinansiering (typologi-undersøkelser). FATF har utarbeidet 40 anbefalinger med tiltak mot hvitvasking av penger og 9 spesielle befalinger mot finansiering av terrorisme, som anses som de ledende internasjonale standarder på dette område.
EU vedtok 7. juni 2005 et nytt (tredje) direktiv med tiltak mot hvitvasking, som bygger på FATFs reviderte alminnelige anbefalinger fra 2003.
FATF har satt fokus på å undersøke og kartlegge trender for hvitvasking, bl.a. i verdipapirsektoren, jf. FATFs typologirapport 2002-2003 kapittel 2 (kopi vedlagt). Erfaringer i dette arbeidet viser at hvitvasking gjennom verdipapirsektoren vanligvis forutsetter at utbytte fra straffbare handlinger i kontanter er innført i finanssystemet før utbyttet kan innføres i verdipapirsektoren, typisk gjennom en bank. Bruk av verdipapirsektoren til hvitvaskingsformål retter seg derfor først og fremst mot det andre og tredje stadiet i hvitvaskingsprosessen, jf. ovenfor. FATF-ekspertene var generelt sett av den oppfatning at de gjeldende standarder i FATFs 40 anbefalinger er tilstrekkelige tiltak mht. verdipapirsektoren. Ekspertene pekte på at det kan være et behov for å øke bevisstheten i verdipapirsektoren mht. den spesielle hvitvaskingsrisikoen som retter seg mot denne sektoren.
I årsrapporten 2004 for Økokrims Hvitvaskingteam (fotnote 1) gjøres det rede for status for behandlingen av hvitvaskingsmeldinger, åpnede straffesaker, avgjørelser mv. Oversikten i årsrapporten 2004 viser at det med grunnlag i hvitvaskingsmeldinger er åpnet nye straffesaker i 589 saker i perioden 2000-2004. Av disse er 168 saker avgjort med dom eller forelegg i perioden 2000-2004.
Når det gjelder antall meldinger innsendt i tråd med hvitvaskingsloven fra foretak som kan knyttes til aksjemarkedet, viser statistikk fra Økokrim over meldinger over mistenkelige transaksjoner følgende (fotnote 2): (lenken til Finansdepartementet side http://odin.dep.no/odinarkiv/norsk/dep/fin/2005/annet/006061-110292/dok-bn.html der tabellen fremtrer).
Utover dette er det vanskelig å si noe generelt om i hvilken grad utbytte fra straffbare handlinger hvitvaskes gjennom verdipapirmarkedet. Det er også generelt vanskelig å måle effekten av gjennomførte tiltak. Jeg legger imidlertid til grunn at den internasjonale utviklingen av anbefalinger og forpliktelser mht. tiltak mot hvitvasking vil fortsette. Jeg legger opp til å følge opp dette med effektive og hensiktsmessige tiltak for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering.
--------------
Fotnote 1: Se www.okokrim.no
Fotnote 2: Tall mottatt fra Økokrims Hvitvaskingsteam 27. juni 2005