Skriftlig spørsmål fra Inger S. Enger (Sp) til justisministeren

Dokument nr. 15:945 (2004-2005)
Innlevert: 27.06.2005
Sendt: 27.06.2005
Besvart: 01.07.2005 av justisminister Odd Einar Dørum

Inger S. Enger (Sp)

Spørsmål

Inger S. Enger (Sp): Den norske stat har utsatt to personer for krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter ved at det er anvendt virkemidler som kunne oppnås uten tvangsmidler. I svar på spørsmål nr. 851 er det ikke gitt svar på hvorfor prosedyre for tvangsutsendelse anvendes på funksjonshemmede personer som vil returnere frivillig.
Hva vil statsråden gjøre for å endre prosedyrene ved hjemsendning for disse for å unngå tvang når frivillighet er oppnådd?

Begrunnelse

Spørsmål nr. 851 dreide seg om hvilke prosedyrer som gjelder for innenlands frammøte for dem som ønsker frivillig retur og som åpenbart ikke kommer inn under nåværende avtale for retur gjennom IOM. Det kan tyde på at fastsatt prosedyre er den samme ved frivillighet som for tvangsmessig utsending. Denne sammenkoblingen av prosedyrer bør opphøre, da dette er en opplagt krenkelse av EMK artikkel 5 og 8. Dessuten er denne praksis i strid med den forventning de som ønsker frivillig retur har til måten ei hjemreise bør foregå på. De ser at funksjonsfriske som kan reise med fly, i fred og ro kan forberede sitt frammøte innenlands, de kan reise på ordinært vis uten eskorte og få en verdig hjemtransport. Det er svært urimelig at de som er sjuke/funksjonshemmede blir underlagt tvangsprosedyre med umeldt oppmøte i asylmottak av polititjenestemenn, kun minutter å pakke på og i tillegg oppleve tvangsregimet ved Trandum transittmottak med bevegelseskontroll, ransaking mv. I tillegg oppleves at tjenestemennene informerer om at det er ufrivillig returordning som gjelder krav om kostnadsrefusjon og beslaglegging av verdier. Det er vanskelig å fatte at de som ikke kan fly, skal være så mer uvillige til frammøte enn de som kan ta fly. Det er også vanskelig å fatte at de som ikke kan fly, skal måtte levere fra seg telefon, vekkes hvert 20 minutt og tvangsforlegges under fengselslignende forhold, når de som kan fly ut av landet slipper dette. Dette er en opplagt diskriminering av funksjonshemmede. Det er ikke urimelig å hevde at denne ordningen - igjen avgrenset til innenlandsk praksis i Norge - også er i strid med de konvensjonsforpliktelser Norge har i forhold til funksjonshemmedes rettigheter.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Jeg har forelagt spørsmålet for Politidirektoratet, som har innhentet rapport fra Politiets utlendingsenhet (PU) om behandling av denne typen saker, samt vurderingene i forhold til den aktuelle uttransporteringssaken.

PU opplyser at hver sak blir vurdert individuelt, og at en uttransportering blir gjennomført ut fra de opplysningene politiet har om de som skal uttransporteres. I denne konkrete saken kunne den ene av ektefellene ikke reise med fly. Politiet overtok derfor ansvaret for returen slik som beskrevet i svar på skriftlig spørsmål nr. 851 fra Stortinget. Den andre ektefellen fikk mulighet til å reise med International Organization for Migration (IOM), men de ønsket å reise sammen.

I utgangspunktet skal ikke politiet ledsage personer som reiser frivillig. Dette gjøres i regi av IOM. I praksis viser det seg likevel at politiet av og til må ta ansvar for frivillige returer. Det har vist seg å være mangelfulle rutiner og regelverk omkring dette. Vi ser i ettertid at denne hjemreisen kunne blitt gjennomført på en bedre måte for ekteparet med hensyn til varsling, pakking og opphold før utreise. Ekteparet vil ikke måtte betale reisekostnadene selv.

Hvis politiet overtar ansvaret for en frivillig retur, vil likevel transportselskaper og andre lands myndigheter se på det som en tvungen uttransportering utført av politiet. Under forberedelse av reisen i Norge, er det imidlertid ingen grunn til å følge andre rutiner enn de som blir benyttet av IOM ved frivillig retur med hensyn til varsling, opphold før utreise osv. I enkelte tilfeller har IOM og politiet erfart at noen benytter ordningen med frivillig retur for å trenere utreisen eller for å unndra seg iverksetting av vedtaket. Hvis politiet har opplysninger om dette, kan uttransporten bli gjennomført som ved tvangsmessig retur.

Politidirektoratet arbeider med revidering av regelverket omkring uttransportering.

Rutiner for frivillig retur utført av politiet vil bli tatt med i det nye regelverket, og skal være mest mulig i tråd med intensjonene i ordningen om frivillig retur.