Begrunnelse

Spørsmål nr. 851 dreide seg om hvilke prosedyrer som gjelder for innenlands frammøte for dem som ønsker frivillig retur og som åpenbart ikke kommer inn under nåværende avtale for retur gjennom IOM. Det kan tyde på at fastsatt prosedyre er den samme ved frivillighet som for tvangsmessig utsending. Denne sammenkoblingen av prosedyrer bør opphøre, da dette er en opplagt krenkelse av EMK artikkel 5 og 8. Dessuten er denne praksis i strid med den forventning de som ønsker frivillig retur har til måten ei hjemreise bør foregå på. De ser at funksjonsfriske som kan reise med fly, i fred og ro kan forberede sitt frammøte innenlands, de kan reise på ordinært vis uten eskorte og få en verdig hjemtransport. Det er svært urimelig at de som er sjuke/funksjonshemmede blir underlagt tvangsprosedyre med umeldt oppmøte i asylmottak av polititjenestemenn, kun minutter å pakke på og i tillegg oppleve tvangsregimet ved Trandum transittmottak med bevegelseskontroll, ransaking mv. I tillegg oppleves at tjenestemennene informerer om at det er ufrivillig returordning som gjelder krav om kostnadsrefusjon og beslaglegging av verdier. Det er vanskelig å fatte at de som ikke kan fly, skal være så mer uvillige til frammøte enn de som kan ta fly. Det er også vanskelig å fatte at de som ikke kan fly, skal måtte levere fra seg telefon, vekkes hvert 20 minutt og tvangsforlegges under fengselslignende forhold, når de som kan fly ut av landet slipper dette. Dette er en opplagt diskriminering av funksjonshemmede. Det er ikke urimelig å hevde at denne ordningen - igjen avgrenset til innenlandsk praksis i Norge - også er i strid med de konvensjonsforpliktelser Norge har i forhold til funksjonshemmedes rettigheter.