Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:965 (2004-2005)
Innlevert: 01.09.2005
Sendt: 01.09.2005
Besvart: 09.09.2005 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hva vil statsråden gjøre med instanser som leverer et større antall bekymringsmeldinger som viser seg å være lite pålitelige?

Begrunnelse

I tillegg til de bekymringsmeldinger som genereres av ansatte i barnevernet og andre offentlige etater, kommer det inn en rekke meldinger fra helsepersonell, privatpersoner og organisasjoner. Meldinger fra offentlige etater kan kvalitetssikres, og rutiner for å sikre innholdet i slike meldinger kan etableres og ettergis.
Det er ikke alltid at kvaliteten på meldinger fra privatpersoner og organisasjoner er kvalitetssikret. Kvalitetskrav kan ofte mangle der den eller de som leverer bekymringsmelding kun har informasjon fra tredjepart eller en part i saken. I en rekke saker om omsorgsrett anklager partene hverandre urettmessig. Det er derfor ekstra skadelig om en part med urettmessig anklage, blir "hørt på" av andre, som igjen leverer bekymringsmelding.
Jeg har, som stortingsrepresentant, fått flere henvendelser om organisasjoner som leverer gjentatte bekymringsmeldinger, utelukkende basert på informasjon fra den tapende part i omsorgsrettssaker, som har vist seg å ikke inneholde kvalitetssikrede opplysninger. En slik organisasjon har endog kontaktet Barne- og familiedepartementet, som har instruert fylkesmannen i Oslo og Akershus til å åpne tilsynssak. Dette skjer etter at to tidligere bekymringsmeldinger fra organisasjonen til barnevernet ikke har vist seg pålitelige.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Barnevernets primære oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Meldinger fra enkeltpersoner, offentlige etater og andre kan være av avgjørende betydning for at barnevernet kan ivareta denne oppgaven overfor det enkelte barn.

Barneverntjenesten har etter barnevernloven både rett og plikt til å følge opp slike meldinger. Etter barnevernloven § 4-2 skal barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser, jf. barnevernloven § 4-3. Bestemmelsen har som formål å hindre at meldinger til barneverntjenesten blir liggende ubehandlet med de alvorlige følger dette kan få for de barna det gjelder. Forbruker- og administrasjonskomiteen uttalte ved behandlingen av Ot.prp. nr. 44 (1991-92) om dette, jf. Innst. O. nr. 80 (1991-92) side 14: "Det vil alltid være et spørsmål om hvor sikre holdepunkter som kreves før det kan iverksettes undersøkelser. To interesser står mot hverandre - hensynet til privatlivet fred og behovet for å få klarhet i forholdet av hensyn til ett eller flere barn. Det er viktig å hindre at hensynet til privatlivets fred fører til at barn ikke får den nødvendige hjelp fra barneverntjenesten."

Stortingsrepresentant Woldseth etterspør kvalitetssikring av meldinger barneverntjenesten mottar. Paragraf 4-2 kan nettopp sies å innebære en slik "kvalitetssikring" som bl.a. vil kunne avdekke om meldingen er pålitelig. Dersom barneverntjenesten etter å ha gjennomgått meldingen mener at det ikke er grunnlag for undersøkelse etter § 4-3, skal meldingen henlegges.

Fylkesmannen har tilsynsansvar overfor barnevernvirksomheten i kommunene, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd. Gjennom tilsynet vil fylkesmannen påse at kommunen utfører de oppgaver de er pålagt etter loven, og at oppgavene utføres i samsvar med loven.