Steinar Bastesen (Kp): Salgslag tøyer råfiskloven. Et salgslag uttaler seg bl.a. om adgangsrett til kaiplasser og gir "pålegg" om at kaieiere må ta opp ev. innsigelser på mannskapsvalg på båter som har adgang til kaien med salgslaget.
Mener statsråden at kaieiere må ta opp innsigelser på valg av mannskap på båter med adgang til kaiplasser med salgslagene, og hvilken lovhjemmel har salgslagene til å regulere adgang til kaier som de selv ikke eier?
Begrunnelse
Salgslagene kan i medhold av råfiskloven fastsette priser og andre omsetningsvilkår for førstehåndsomsetningen av fisk mv. Dermed utøver salgslagene en ikke ubetydelig offentligrettslig myndighet.
Salgslagene kan i medhold av råfiskloven fastsette priser og andre omsetningsvilkår for førstehåndsomsetningen av fisk mv. Dermed utøver salgslagene en ikke ubetydelig offentligrettslig myndighet. Skagerakfisk S/L er et av salgslagene. Skagerakfisk S/L har i mange tilfeller gitt bestemmelser utenfor råfisklovens rammer. Det vises bl.a. til at Skagerakfisk S/L i flere år påla noen fiskere å avstå fra å fiske i enkelte områder uten hjemmel og, uten at disse fiskerne, som dermed rettsstridig fikk sine inntektsmuligheter redusert, har fått erstatning for dette inntektstapet. Disse uhjemlede bestemmelsene har ført til mange konflikter mellom aktørene i fiskeriene i Oslofjorden. Stridighetene har bl.a. ledet til at tre fiskere har nektet å betale for kaifasilitetene, isuttak og bruk av strøm mv. som de gjør bruk av. Et lokalt fiskarlag eier og dels leier flere kaiplasser og bryggehus, bl.a. i Vika i Oslo og i Filtvet i Hurum. Kaiplassene i Vika er leiet av Oslo havn. Fiskarlaget, som disposisjonshaver av kaiplassene, nektet derfor, med hjemmel i privat autonomi, disse tre adgang til kaiplassene sine. Lovligheten av denne utestengningen ble brakt inn for domstolene. Fiskarlaget fikk fullt medhold i utestengningen. En av fiskerne søkte å omgå dommen ved å figurere som "mannskap" hos en annen fisker. Fiskarlaget svarte at dette ikke ville bli godtatt, siden dette pga. flere forhold fremsto som et åpenbart proformaarrangement. Skagerakfisk S/L som i flere år har vært motstander av den nåværende organiseringen av kaiplassene i Vika, som det lokale fiskarlaget, Oslo havn og Oslo kommune er velfornøyd med, involverte seg direkte striden. Tidligere i prosessen hadde salgslaget utelukkende fremstått som "rådgivere" for disse tre fiskerne, noe som kom frem under partsforklaringene til fiskerne. Det ble uttalt bl.a. i brev av 20. desember 2004 fra Skagerakfisk S/L:
"[kaieier] kan ikke overprøve valg av mannskap til Deres fartøy med konsekvenser for "Vika-tillatelsen". Dersom [kaieier] har saklige innsigelser på Deres valg av mannskap, må dette tas opp med Skagerakfisk S/L."
([kaieier] = navn på fiskerlaget som disponerer kaiplassene)
Det interessante er ikke om kaieiere kan nekte personer, båteier eller mannskap, adgang til sine arealer. Dette spørsmålet må vel i siste instans avgjøres av domstolene. Kaieier har i alle sakene fått fullt medhold, i siste sak ved forlik. Det interessante er om Skagerakfisk S/L, offentligrettslig myndighet, har hjemmel til å pålegge kaieiere å ta opp innsigelser på mannskapsvalg, som i dette tilfellet også betyr hvem som skal ha adgang til kaiområdet sitt, opp med Skagerakfisk S/L. Det er videre verdt å registrere at forannevnte uttalelse faller etter at to dommer er avsagt til fordel for kaieier, og den ene rettskraftig og den andre under ankebehandling. Man kan vanskelig se at råfiskloven åpner for at salgslagene har kompetanse til å regulere adgang til kaiområder og til å avgjøre hvorledes innsigelser på mannskapsvalg skal håndteres. Flere har også antydet at det er uheldig at offentligrettslige myndigheter uttaler seg om forhold som verserer for domstolene. Salgslag, som er en offentligrettslig myndighet, burde derfor ha henvist spørsmål vedrørende rettstvister som lå til ankebehandling, til domstolene.