Skriftlig spørsmål fra Anita Apelthun Sæle (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:993 (2004-2005)
Innlevert: 30.09.2005
Sendt: 30.09.2005
Besvart: 10.10.2005 av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen

Anita Apelthun Sæle (KrF)

Spørsmål

Anita Apelthun Sæle (KrF): Undertegnede er gjort kjent med at personer med overvekt eller metabolsk syndrom kan ha behov for grunnstønad etter høyere sats. Folketrygdloven § 6-3. Avslag gitt med begrunnelse i at slik stønad ikke gis på bakgrunn av diagnose knyttet til fedme, kun allergi eller intoleranse.
Er helseministeren, på bakgrunn av ny kunnskap om det verdensomspennende fedmeproblem med påfølgende helseskade, villig til å endre regelverk og praksis?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Grunnstønad gis til medlemmer av folketrygden som har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det kan blant annet være nødvendige ekstrautgifter til fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

I et rundskriv fra Rikstrygdeverket beskrives enkelte sykdomstilstander som faller inn under denne ordningen. Dette gjelder tilstander som cystisk fibrose, fenylketonuri (Føllings sykdom), cøliaki og enkelte andre. Felles for disse tilstandene er at det foreligger relativt klare diagnostiske kriterier, at det er dokumentert effekt av spesifiserte dietter og at det kan foretas beregninger for kostnad knyttet til slike dietter.

Ved siden av de nevnte diagnoser omtaler rundskrivet fra Rikstrygdeverket også lidelser der det kreves individuell vurdering i forhold til den enkelte søker. Dette omfatter for eksempel matvareallergi, der diagnostikken er komplisert og usikker. I slike tilfeller kreves det at det foreligger spesialistuttalelse når det søkes om grunnstønad.

I rapporten "Forebygging og behandling av overvekt/fedme i helsetjenesten" publisert av Sosial- og helsedirektoratet i 2004, presenteres en gjennomgang av effekten av ulike behandlingstiltak for alvorlig overvektige, herunder sunt kosthold. Det konkluderes med at riktig kosthold er et vesentlig element ved vektreduksjon. Samtidig redegjøres det for at det ikke finnes dokumentasjon for at vektreduksjon krever et særskilt og fordyrende kosthold. Sosial- og helsedirektoratet legger til grunn at det må være en såkalt negativ energibalanse for å oppnå vekttap. Dette må skje ved hjelp av redusert energiinntak, økt forbruk eller en kombinasjon av disse. Det vil være tilstrekkelig å spise vanlig sunt kosthold i moderate mengder for å sikre et redusert energiinntak.

På denne bakgrunn finner jeg ikke grunnlag for å foreslå endringer i folketrygdeloven § 6-3.