Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:30 (2005-2006)
Innlevert: 18.10.2005
Sendt: 19.10.2005
Besvart: 26.10.2005 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvordan vurderer statsråden det forhold at ordførere som i kraft av sitt verv blir valgt inn i et styre i et interkommunalt selskap kommer under etterforskning, velger å ikke tre til side midlertidig mens etterforskning pågår, vil statsråden ta initiativ for å sikre nødvendig veiledning av styremedlemmer i interkommunale selskap med sikte på en profesjonalisering av disse, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at forhold som omtales i Kommunal Rapport i uke 40/2005 blir korrigert for fremtiden?

Begrunnelse

I forbindelse med avdekkingen av uheldige forhold i styre og administrasjon i det interkommunale selskapet NRV/RA2 reises en rekke prinsipielle spørsmål. Dette gjelder særlig spørsmålet om styresammensetningen i interkommunale selskaper, de krav som må stilles til det respektive styremedlems kompetanse i denne type selskap, og hvorvidt styremedlemmer med fremtredende politiske verv bør søke om permisjon fra disse mens etterforskningen pågår.
Med bakgrunn i at styret er under etterforskning og at distriktsrevisjonen gjennomfører forvaltningsrevisjon/gransking av selskapene, er jeg selvfølgelig kjent med at statsråden vanskelig kan ta stilling til denne konkrete saken, som også er behørig omtalt i en rekke media. Jeg tillater meg likevel å stille disse spørsmålene på generelt grunnlag. Jeg regner også med at statsråden har forståelse for at dette kan svekke befolkningens tillit til lokale tillitsvalgte. Det bør etter mitt syn derfor vurderes hvorvidt styremedlemmer med fremtredende politiske verv, av hensyn til kommunens anseelse, bør søke om permisjon mens saken er under etterforskning.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Jeg ser det slik at denne saken først og fremst dreier seg om forholdet mellom ordføreren og den kommune vedkommende representerer. Når det gjelder styremedlemmers forhold til de eierkommuner de representerer, og styrings- og kontrollmuligheter overfor kommunale selskaper, er min funksjon som kommunal- og regionalminister først og fremst å se til at det foreligger et hensiktsmessig regelverk. Hvordan kommunen og dens valgte representanter opptrer, og hvordan de velger å bruke de muligheter regelverket gir, er det derfor lite naturlig for meg å gi uttrykk for en oppfatning om. Dette gjelder på generelt grunnlag, og enda mer når det dreier seg om en bestemt sak.

Kommuneloven gir begrensede muligheter for en folkevalgt til å tre tilbake fra vervet. Etter kommuneloven kan kommunestyret etter søknad fra den det gjelder, frita for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, "den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet". Bestemmelsen gir et forholdsvis stort spillerom for skjønn. Det vil være opp til den aktuelle person om vedkommende vil benytte seg av muligheten til å søke kommunestyret om fritak.

Kommunestyret har ikke anledning til å suspendere en person fra vervet, med mindre det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt i straffelovens kapittel 11, 24, 25, 26, 33 eller 40 (forbrytelser/forseelser i den offentlige tjeneste samt de mest sentrale bestemmelsene på området økonomisk kriminalitet), og forholdet knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen. Suspensjonen vil i tilfelle gjelde inntil saken er rettskraftig avgjort.

I likhet med det som gjelder for andre selskaper er det også for interkommunale selskaper viktig at eierne velger styremedlemmer som allerede i utgangspunktet har den nødvendige integritet, profesjonalitet og kompetanse til å lede virksomheten på en god måte. Staten har ikke mulighet til å påvirke dette. Den nærmere veiledning og opplæring av styremedlemmer, vil etter min oppfatning være en naturlig oppgave for kommunene selv som eiere. Kommunenes og selskapenes egne interesseorganisasjoner kan også yte verdifulle bidrag i så måte.

Når det gjelder spørsmålet om det bør settes i verk tiltak for å unngå at det i framtiden oppstår uheldige forhold i kommunalt eide selskaper, vil jeg først peke på at selv om det er viktig å legge til rette gode rammebetingelser og et hensiktsmessig regelverk, er det samtidig begrenset hva man kan oppnå gjennom regelverk og kontrollordninger. Uansett hvor godt regelverket er, og hvor gode muligheter for kontroll det er, vil man ikke kunne garantere at uheldige forhold ikke oppstår, eller at det ikke begås straffbare handlinger.

Ansvaret for selskapets drift påhviler i første rekke styret. Dernest må eierne gjennom generalforsamling og representantskap se til at de som har fått i oppdrag å lede virksomheten, gjør dette innenfor de lover og regler som gjelder og i tråd med det formål eierne har med virksomheten. I tillegg gir kommuneloven, etter en lovendring i 2004, kommunene som eiere mulighet til å etablere en mer omfattende selskapskontroll enn tidligere dersom selskapet er fullt ut eid av kommuner og/eller fylkeskommuner.

Min oppfatning er at dagens regelverk gir gode muligheter for å minske risikoen for at klanderverdig opptreden finner sted. Regelverket regulerer tilsynsordninger både internt i selskaper og mellom selskapet og kommunen som eier. Blant annet plikter kommunen etter kommuneloven å føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i heleide selskaper. Kommunens kontrollutvalg og revisor har rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. Det er vanskelig å se at det pr. i dag er behov for endringer i lovens bestemmelser om dette. Jeg ser det slik at det mer er spørsmål om å bruke de kontroll- og tilsynsmuligheter som finnes, enn å bygge ut regelverket om kontroll og tilsyn ytterligere.

Det er også slik at det er grenser for hvor omfattende kontrollordninger det er hensiktsmessig å etablere. Til sist vil man i noen grad måtte basere seg på at de som har ansvarsposisjoner gjør den jobben de skal på en samvittighetsfull måte.