Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Hansen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:52 (2005-2006)
Innlevert: 24.10.2005
Sendt: 24.10.2005
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 31.10.2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Hansen (H)

Spørsmål

Torbjørn Hansen (H): Deler næringsministeren Senterpartiets oppfatning om at Folketrygdfondets grense for eierskap i enkeltbedrifter bør økes opp til 25 pst. for å sikre nasjonalt eierskap i aktuelle bedrifter, og hvilke konsekvenser vil dette eventuelt ha for organiseringen for Folketrygdfondets forvaltning?

Begrunnelse

Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Per Olav Lundteigen, uttaler til Dagsavisen 22. oktober at Folketrygdfondet bør få adgang til å eie inntil 25 pst. i norske enkeltbedrifter, mot 15 pst. som er grensen i dag. Han mener at staten bør gå inn med inntil 25 pst. eierskap i det han oppfatter som viktig norsk industri, slik at staten sammen med andre norske eiere kan sikre nasjonalt eierskap i aktuelle bedrifter. Som et eksempel på slik industri nevnte Lundteigen treforedlingsindustrien.
Den største treforedlingsbedriften i Norge er Norske Skog ASA, hvor Folketrygdfondet pr. 31. desember 2004 eide 8,6 pst. av aksjene. Utenlandsk eierskap i Norske Skog utgjør om lag 40 pst.
Folketrygdfondet opptrer i dag som en langsiktig finansiell investor på Oslo Børs. Fondsforvaltningen har som siktemål at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden. Virksomheten er basert på generelle retningslinjer i lov om Folketrygd som vedtas av Stortinget. Finansdepartementet fastsetter rammer og retningslinjer for Folketrygdfondet. Folketrygdfondet er i dag ikke en del av noen aktiv norsk næringspolitikk overfor enkeltbedrifter eller enkeltnæringer.
Større statlig eierskap i enkeltbedrifter sorterer derimot under Nærings- og handelsdepartementet basert på enkeltfullmakter gitt av Stortinget.
I Soria Moria-erklæringen heter det: "Det statlige eierskapet bør være langt mer aktivt enn i dag." og "Regjeringen vil at Folketrygdfondets adgang til å investere i norsk næringsliv utvides."
Hvis Folketrygdfondet skal brukes til oppkjøpsvern for politisk bestemte enkeltbedrifter og næringer på Oslo Børs, vil dette kunne ha konsekvenser for retningslinjene til forvaltningen, på avkastningen i fondet og for kapitalmarkedets oppfatning av den norske stats rolle på børsen i forhold til struktur- og eierskapsspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet er oversendt Finansdepartementet som rette departement.
Folketrygdfondet ble opprettet i 1967 med hjemmel i lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12. Fondet reguleres av et eget reglement, "Regler for administrasjon av Folketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjon mv.", som ble fastsatt av Stortinget 20. juni 1997 i medhold av § 23-11 i folketrygdloven av 1997. Reglementets § 1 sier at fondsforvaltningen skal ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skal bli til størst mulig nytte for folketrygden.
I tråd med reglementets § 5 kan inntil 20 pst. av fondets forvaltningskapital plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Videre kan fondet eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 3 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige.
Reglementets § 5 slår fast at styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Retningslinjene for Folketrygdfondets forvaltning bygger således på at fondet skal være en finansiell investor, som innenfor fondets reglement skal investere på bakgrunn av forventet avkastning og risiko. Fondet er således ikke ment å utøve et strategisk eierskap. Folketrygdfondets rolle som finansiell investor har vært et grunnleggende prinsipp siden fondet fikk adgang til å investere i aksjer i 1991. Det har også vært et viktig prinsipp at Finansdepartementet ikke skal instruere Folketrygdfondet i spørsmål om eierskapsutøvelse i enkeltselskaper.
I avtale om pensjonsreform mellom et flertall på Stortinget går det fram at Petroleumsfondet og Folketrygdfondet skal omgjøres til Statens pensjonsfond, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005) fra finanskomiteen om pensjonsreform - trygghet for pensjonene. Regjeringen Bondevik II la 14. oktober 2005 fram forslag til lov om Statens pensjonsfond, jf. Ot.prp. nr. 2 (2005-2006). I proposisjonen foreslås Statens pensjonsfond etablert som en overbygning over Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Opprettelsen av Pensjonsfondet innebærer ikke i seg selv endringer i Folketrygdfondets investeringsstrategi.
Stortinget vil behandle Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) senere i høst. I Soria Moria-erklæringen er det lagt vekt på betydningen av at statlig eierskap må følges opp på en god måte. I en oppfølging og vurdering av Folketrygdfondets retningslinjer vil det grunnleggende prinsippet om at fondet skal være en finansiell investor, ligge fast. Det skal fortsatt være Folketrygdfondets styre som skal ha ansvaret for utøvelse av eierrettigheter som følger av fondets investeringer i aksjer.