Ketil Solvik-Olsen (FrP): Eieren av en bygård i Oslo sliter med byråkratiet i forbindelse med midlertidig vern av bygården, som er under rehabilitering. Eier må forholde seg til Riksantikvaren og Miljøverndepartementet, etter at saken er oversendt dit. Miljøverndepartementet har avslått anmodninger om møte om saken fra både eier og Huseiernes Landsforbund. Det er ikke i tråd med føringene fra Stortinget i forbindelse med kulturminnemeldingen.
Vil statsråden bidra til at saken kan få en akseptabel løsning og omgjøre avslaget om møter?
Begrunnelse
I Oslo har påbegynt rehabilitering av en bygård på Paulus plass 4 vært stoppet på fjerde året pga. midlertidig fredning. Dette til tross for at nødvendige tillatelser til arbeidet var innhentet fra Plan- og bygningsetaten i forkant. Det er søkt om dispensasjoner fra det midlertidige vernet, men eier sliter mot byråkratiet på mange nivå. Eiendommen er i realiteten båndlagt, står tom på grunn av fredningsvedtaket og er en stor økonomisk belastning for eier. Ved behandlingen av kulturminnemeldingen gav Stortinget tydelige føringer om at det skulle være lettere for private eiere av kulturminner å forholde seg til myndighetene, blant annet gjennom forutsigbarhet og reell dialog. Dette er åpenbart ikke fulgt opp i denne saken. Tvert imot har denne saken elementer som, av eier, oppleves som myndighetsmisbruk og brutte løfter fra offentlige myndigheter, og som derfor fordrer en spesiell oppmerksomhet fra politiske myndigheter. Fra merknadene til kulturminnemeldingen, jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005): "De fleste freda kulturminner og kulturmiljøer er i privat eie eller på privat grunn. Komiteen mener derfor det er viktig at myndighetenes krav og forventninger i større grad gjøres forutsigbare for eiere og andre berørte parter. Økt vekt på dialog og redusert saksbehandlingstid i fredningssaker er viktige tiltak. Klargjøring av formål, omfang og konsekvenser for eldre fredninger vil også være nødvendig. Komiteen viser til at private eiere av kulturminner ofte opplever det som tyngende med pålegg, restriksjoner og økonomiske utlegg for å ta vare på kulturminnene. For å ta vare på kulturminnene på en hensiktsmessig og effektiv måte, vil komiteen understreke betydningen av at de som til daglig lever med og har ansvar for det enkelte kulturminnet blir motivert til å ta vare på dette fremover. Komiteen mener det må legges vekt på å finne en bedre balanse mellom de plikter og rettigheter eierne har, slik at de blir motiverte og har mulighet til å ivareta freda og verneverdige bygninger og anlegg. Det må legges opp til bedre dialog mellom eiere og vernemyndigheter, eiernes kompetanse må verdsettes, og det er behov for å gjennomgå de økonomiske tilskuddsordningene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det ved igangsetting av en fredningsprosess bør være obligatorisk at det utføres en utredning som belyser hvordan fredningen påvirker eiers økonomiske situasjon og fremtidig næringsutøvelse og kulturminnets fremtidige ressursbehov." Det bemerkes at en utredning i tråd med merknaden ovenfor, ikke er etterkommet i denne saken, til tross for gjentatte krav fra eiers side.