Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:65 (2005-2006)
Innlevert: 26.10.2005
Sendt: 27.10.2005
Besvart: 02.11.2005 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden sørge for at offentlighetsloven skjerpes slik at innsynsretten i selvstendige rettssubjekter som det offentlige har dominerende innflytelse over, utvides sammenliknet med gjeldende rett, med sikte på at korrupsjon og uheldige forhold som blant annet har blitt avdekket i forbindelse med avsløringene rundt RA2/NRV kan forebygges, ved at Stortinget umiddelbart inviteres til å fatte nødvendige lovendringer?

Begrunnelse

I pakt med at både kommunale og statlige myndigheter organiserer større deler av sin virksomhet gjennom etablering av selvstendige rettssubjekter som aksjeselskaper og interkommunale selskaper, har det oppstått nye konfliktlinjer i forhold til offentlighetens rett til å kreve innsyn i slike selskapers virksomhet. Utgangspunktet etter gjeldende rett er at denne type selvstendige rettssubjekt ikke omfattes av offentlighetslovgivningen. Denne type virksomhet kan likevel omfattes av offentlighetsloven etter en helhetsvurdering. Ved denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på virksomhetens art, om virksomheten har faktisk eller rettslig monopol, graden av politisk styring mv. I tillegg gir gjeldende offentlighetslov Kongen i statsråd hjemmel til å utferdige forskrift som innebærer at visse rettssubjekter skal likestilles med forvaltningsorgan etter loven. I forslaget til ny offentlighetslov, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 9 (2005-2006), legges det opp til en nødvendig skjerping av offentlighetskravet i forhold til denne type rettssubjekter. Der hvor stat eller kommune direkte eller indirekte har en eierandel på over 50 pst., eller har rett til å peke ut halvparten av medlemmene med stemmerett i rettssubjektets øverste organ, gis offentligheten økt innsyn. I lys av avsløringene knyttet til de interkommunale selskapene RA2/Nedre Romerike vannverk mfl. viser det seg at offentlighetens kontrollbehov i forhold til disse selskapene er påtrengende. I forbindelse med regjeringsskiftet håper jeg at dette viktige arbeidet ikke stopper opp ved at man f.eks. trekker tilbake lovforslaget, men heller eventuelt skjerper kravene til innsyn gjennom dialog med Stortinget. Dette er etter mitt syn nødvendig slik at man raskt kan få på plass et regelverk for innsynsrett, som gjelder uavhengig av hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet gjennom etablering av selvstendige rettssubjekter, og som reelt sett må regnes som en del av det offentlige.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Den klare hovedregelen etter § 1 i gjeldende offentlighetslov vil være at loven ikke gjelder for virksomheter som er organisert som selvstendige rettssubjekter (f.eks. aksjeselskaper og stiftelser), selv om det offentlige gjennom eierskap eller på annen måte har en dominerende innflytelse over virksomheten. Etter gjeldende lov er det likevel lagt til grunn at et selvstendig rettssubjekt, kan være omfattet av loven etter en helhetsvurdering der en rekke momenter inngår. Dette representerer imidlertid et begrenset unntak fra hovedregelen, og grensene for når et selvstendig rettssubjekt kan anses omfattet av loven etter en slik helhetsvurdering fremstår som uklare. I forslaget til ny offentlighetslov fra regjeringen Bondevik II (Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)), legges det opp til at lovens virkeområde skal utvides i forhold til selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende innflytelse over, jf. lovutkastet § 2. Etter forslaget vil loven gjelde for selvstendige rettssubjekter hvor stat eller kommune har en dominerende innflytelse ved at de: - har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet i rettssubjektet, eller - har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet Dette vil innebære at lovens virkeområde utvides i vesentlig grad, og at organisasjonsformen ikke lenger vil være avgjørende for hvorvidt allmennheten har rett til innsyn eller ikke. Forslaget innebærer også at det blir enklere å avgjøre når et selvstendig rettssubjekt er omfattet av loven. For å ivareta at det skal skilles mellom forvaltningsvirksomhet og forretningsvirksomhet, skal loven etter forslaget ikke gjelde for selvstendige rettssubjekter som driver næringsvirksomhet på samme vilkår som og i direkte konkurranse med private (f.eks. Statoil ASA). Gjennom forskrift kan virksomheter også holdes utenfor lovens virkeområde dersom det anses nødvendig ut fra virksomhetens art, konkurransesituasjonen eller andre særlige forhold. Regjeringen Bondevik II gjenfremsatte Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) ved Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) før den gikk av. Regjeringen vil snart komme tilbake til hvordan den vil forholde seg til denne proposisjonen. Jeg vil imidlertid allerede nå understreke at jeg ser behov for å utvide offentlighetslovens virkeområde i forhold til selvstendige rettssubjekter som det offentlige har dominerende innflytelse over for å motvirke at omorganiseringer i det offentlige faktisk fører til mindre innsynsrett for allmennheten. Etter en foreløpig vurdering av forslaget i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005), mener jeg at dette vil gi en fornuftig og balansert avgrensning av virkeområdet i forhold til selvstendige rettssubjekter som det offentlige har en dominerende innflytelse over.