Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:73 (2005-2006)
Innlevert: 28.10.2005
Sendt: 31.10.2005
Besvart: 07.11.2005 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ifølge Nationen 28. oktober ønsker statsråden en langt høyere satsing på fjernvarme, og avviser ikke at det kan være aktuelt med pålegg i boliger. Et doktorgradsarbeid ved NTNU sier derimot at "Lovpålagt tilknytning til fjernvarmeanlegg for nybygg kan resultere i at utbyggerne dropper lavenergitiltak". Energiregnskapet blir dermed høyst usikkert dersom mer fjernvarme gir mindre energieffektive hus.
Vil statsråden sikre at utbyggere selv kan velge de mest kostnadseffektive energiløsningene i sine prosjekter?

Begrunnelse

Se artikkel på internettsiden forskning.no den 23. desember 2004:

http://www.forskning.no/Artikler/2004/desember/1103634066.02

Sakset fra artikkelen:
Kravene til energiøkonomiske bygninger blir bare strengere og strengere i årene framover. Regjeringen (Bondevik II) har som målsetting å legge til rette for at fire terrawatt-timer (TWh) i året skal komme fra fjernvarme. Da må svært mange husholdninger, offentlige- og næringsbygg tilknyttes. Det er tekniske forskrifter som bestemmer at bygninger med tilknytningsplikt skal ha varmeanlegg installert som kan tilknyttes fjernvarme. Det er det enkelte bygningsråd som behandler dispensasjonssøknader. Å installere vannbårne varmeanlegg koster relativt mye, noe som gir helt nye regnestykker for utbyggerne. Utbyggere av bolig- og næringsbygg blir stadig mer opptatt av å konstruere bygg med lavenergiløsninger. Ved å isolere ekstra i yttervegg, tak og gulv, sette inn isolerende vinduer og installere ventilasjon med varmegjenvinning blir leilighetene såkalt energieffektive. Nye bygg som konstrueres med disse tiltakene, får et mye mindre behov for romoppvarming, noe som gjør tilknytning til fjernvarme unødvendig dyrt. Når offentlige myndigheter likevel velger å påby tilknytning til fjernvarme, blir enten resultatet dyrere boliger eller at utbyggerne dropper lavenergitiltak. Det henvises også til et prosjektet Rosenborg Park i Trondheim, som undertegnede har tatt opp med statsråden tidligere: Problemet er at fjernvarme primært er hensiktsmessig for større arealer - som næringsbygg, sykehus og lignende - og ikke i samme grad for små boareal, som leiligheter i sentrumsnære strøk ofte er. - Det finne ingen kriterier for areal når dispensasjonssøknader behandles i Bygningsrådet, sier Berg i Trondheim kommune. Utbyggerne hadde støtte fra Enova (statlig foretak som arbeider for miljøvennlig omlegging av energibruk) i å søke Trondheim kommune om fritak for full tilknytningsplikt: - Kostnadene ved å bygge vannbåren varme til hver leilighet [...] blir svært høy i forhold til det lave behovet, mens kostnadene ved å varme forbruksvannet er gunstig, sier Enova på sine nettsider. Det konkluderes med at "i et miljø- og energieffektivitetsperspektiv" [var det] best å dekke oppvarmingsbehovet med strøm.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen vektlagt at mangelen på infrastruktur for varmedistribusjon er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk og veksle mellom ulike miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper i energiforsyningen. Utbygging av fjernvarme må derfor ses i sammenheng med at det bidrar til effektiv bruk av miljøvennlige energikilder som ellers ikke vil bli utnyttet. Det er kommunene som kan pålegge tilknytningsplikt for fjernvarme. Kommunenes adgang til dette er begrunnet i behovet for å skape forutsigbare rammebetingelser for de som skal investere i fjernvarme. Det ble åpnet for denne muligheten i 1986. En viktig premiss er at kommunene har kjennskap til lokale forhold og har ansvaret for både arealplanlegging og håndheving av byggeforskriftene. Hjemmel til å fastsette tilknytningsplikt er tillagt kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 66a. Når det gjelder spørsmålet om hva som kan gjøres for å sikre at utbyggere selv velger de mest kostnadseffektive energiløsningene i sine prosjekter, vil jeg blant annet vise til at byggeforskriftene stiller krav til energibruk og valg av energiløsninger. Statens bygningstekniske etat arbeider med en ny metode for beregning av bygningers energibruk, samt nye energikrav. Den nye metoden og de nye kravene vil danne grunnlaget for nye byggeforskrifter som omhandler energi. Jeg vil også vise til at både Enova SF og Husbanken har aktiviteter rettet mot å utvikle effektive energiløsninger for byggsektoren. Energifondet og Enova er departementets viktigste verktøy for å nå målsettingene innen økt energieffektivisering og økt utbredelse av vannbåren varme. Regjeringen vil sørge for at Enova har ambisiøse resultatmål å strekke seg etter. Ved å sette kvantitative mål er det mulig å måle resultatene opp mot ressursinnsatsen, samtidig som det gir aktørene et mer forutsigbart grunnlag for etablering av ny virksomhet. Enovas rapportering av resultater viser at det er oppnådd mye innen både miljøvennlig varme og energieffektivisering.