Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:79 (2005-2006)
Innlevert: 01.11.2005
Sendt: 02.11.2005
Besvart: 08.11.2005 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Den nytiltrådte regjeringen lover i regjeringserklæringen å øke antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten med 10 000 innen utgangen av 2009 i forhold til nivået i 2004.
Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at fokuset på kvalitet ikke kommer i skyggen av fokuset på antall tjenesteutøvere?

Begrunnelse

Det er mange forhold som er vesentlig for kvalitet og arbeidsmiljø i pleie- og omsorgssektoren: tydelig ledelse, god oppfølging av personalet, en kultur for faglighet, kompetansehevning, kommunikasjon samt bygningsmessige forhold. Den nye regjeringen har ikke sagt mye om hvilken kompetanse de 10 000 ekstra årsverkene skal ha, og heller ikke hvor disse skal hentes fra.
Forbruket av pleie- og omsorgstjenester er betydelig endret siden midten av 1980-tallet. Den viktigste årsaken er demografiske endringer med en sterk økning av antall eldre. De eldre lever lenger og mange er svært syke og trenger tett medisinsk og sykepleiefaglig oppfølging. Derfor er for eksempel kompetansen til den enkelte pleie- og omsorgsarbeider blitt stadig viktigere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Personelldekningen i pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene ikke holdt tritt med utviklingen i tallet på eldre, og veksten i personellinnsatsen i eldreomsorgen har stagnert og flatet helt ut. Det har skapt en alvorlig situasjon i strid med de mål som ble satt av Stortinget ved avslutningen av "Handlingsplan for eldreomsorgen". I en fersk rapport advarer Statens helsetilsyn om at tjenestetilbudet nå er "på strekk" i forhold til grensen for faglig forsvarlighet, og peker på at tilbudet til enkelte tjenestemottakere er redusert med begrunnelse i stram kommuneøkonomi, og ikke i endrede behov hos den enkelte bruker. Den nye regjeringen tar derfor nytt grep i forhold til kommuneøkonomien og legger til rette for at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 nye årsverk de neste fire årene. Dette er nødvendig både for å ta igjen det forsømte og gjøre pleie- og omsorgstilbudet robust nok til å møte de utfordringer denne sektoren står overfor i årene som kommer. Jeg har merket meg at tallet på yngre brukere av hjemmetjenester nesten er fordoblet det siste tiåret og snart utgjør 1/3 av tjenestemottakerne. Sammen med veksten i tallet på eldre med sammensatte lidelser og alvorlig funksjonssvikt, stiller dette tjenestene overfor store faglige og bemanningsmessige utfordringer.
Statens helsetilsyn peker i sin rapport på at både omfanget og mangfoldet i behov er blitt større de siste årene, og at "bemannings- og kompetansesituasjonen ser ut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart og lite robust". Utfordringene er knyttet til medisinske, helsemessige og sosiale problemer og krever kompetanseheving og tverrfaglig innsats med større faglig bredde. Pleie- og omsorgstjenesten står derfor overfor både kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer som må løses i sammenheng. Fokuset på bemanningssituasjon og kompetanse må ikke settes opp mot hverandre. De er to sider av samme sak og vil begge være sentrale i Regjeringens rekrutteringsplaner. Det er ingen motsetning mellom kapasitet og kvalitet på dette området, slik spørsmålsstilleren gir inntrykk av. Jeg har allerede hatt kontakt med flere av de faggrupper som arbeider i pleie- og omsorgstjenesten, og ser fram til et nært samarbeid med både brukere og fagfolk i kommunene om den videre utformingen av tiltak som kan møte både kompetanse- og kapasitetsutfordringene i eldreomsorgen og den kommunale helse- og sosialtjenesten.