Skriftlig spørsmål fra Kari Lise Holmberg (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:122 (2005-2006)
Innlevert: 11.11.2005
Sendt: 14.11.2005
Besvart: 17.11.2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Lise Holmberg (H)

Spørsmål

Kari Lise Holmberg (H): SINTEF har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet fremlagt rapporten "Informasjon og rettssikkerhet. Informasjonsformidling til asylsøkere i en tidlig fase". Forskerne peker på at omleggingen av informasjonsarbeidet fra advokatbistand i tidlig fase av søknadsprosessen til veiledning utført av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har klare fordeler og har vært vellykket. Ifølge rapporten er det likevel et fortsatt forbedringspotensial.
På hvilken måte vil statsråden følge opp rapportens anbefalinger?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Bakgrunnen for undersøkelsen var å få mer systematisk kunnskap om hvilken informasjon som når fram til asylsøkerne i første fase og hva som eventuelt kan gjøres for å sikre korrekt og pedagogisk informasjon. Informasjonen gis av ulike deler av utlendingsforvaltningen og av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) gjennom informasjonsprogrammet i ankomsttransitt. Formålet med undersøkelsen var å få kartlagt hvilken informasjon asylsøkere får, og eventuelt innhenter selv, i første fase av søknadsprosessen samt hvordan informasjonen oppfattes av asylsøkeren. Dette skulle danne grunnlaget for anbefalinger om forbedringer i informasjonsarbeidet.

Jeg vil først og fremst understreke at resultatene av undersøkelsen i all hovedsak tyder på at det ikke er behov for store endringer i informasjonsformidlingen til asylsøkere i ankomsttransitt. Rapporten peker på at forbedringspotensialet i første rekke ligger i standardisering av arbeidet, differensiering og tilpasning til ulike grupper og visse sider ved kvaliteten på informasjonsformidlingen. Det som videre framgår av rapporten er at asylsøkerne oppfatter NOAS og UDI som de viktigste og mest troverdige informasjonskildene framfor uformelle informasjonskilder som mottaksansatte, andre beboere, venner og kjente. Dette mener jeg er positivt og et godt utgangspunkt for å justere noen sider ved gjeldende informasjonsprogram.

UDI bør fortsatt ha et hovedansvar for å følge opp informasjonen til asylsøkere i alle faser av søknadsprosessen. Fokuset framover skal være på standardisering, informasjonsflyt og koordinering mellom ulike aktører i informasjonsprogrammet. På bakgrunn av rapportens anbefalinger vil jeg be UDI vurdere hvordan dette kan ivaretas bedre. Jeg vil også be UDI, i samarbeid med NOAS, sikre oppfølgingen av anbefalingene knyttet til utfylling og utforming av egenerklæringsskjemaet. Videre vil jeg be om at det vurderes nærmere om det skal bli obligatorisk for asylsøkerne å delta på informasjonsprogrammet i ankomsttransitt for å sikre at alle får med seg grunnleggende informasjon. Jeg vil også be om at orienteringen som gis asylsøkerne i forhold til retur og avslag styrkes, samt om at informasjonen som gjelder helsespørsmål, er i overensstemmelse med det norske myndigheter ønsker å formidle.