Skriftlig spørsmål fra Anne Marit Bjørnflaten (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:200 (2005-2006)
Innlevert: 01.12.2005
Sendt: 01.12.2005
Besvart: 07.12.2005 av justisminister Knut Storberget

Anne Marit Bjørnflaten (A)

Spørsmål

Anne Marit Bjørnflaten (A): Vil statsråden vurdere å åpne for telefonavlytting og eventuelt bruk av nye politimetoder ved mistanke om menneskesmugling?

Begrunnelse

Ifølge Aftenposten 1. desember 2005 mistenker politiet at de kinesiske barna som er kommet til Norge er blitt utstyrt med mobiltelefoner av menneskesmuglere eller menneskehandlere.
Politiet har ikke lov til å benytte kommunikasjonsavlytting ved mistanke om menneskesmugling. Strafferammen for menneskesmugling er seks år, og det kreves en strafferamme på mer enn ti år, eller alvorlige narkotikaforbrytelser for at politiet skal kunne foreta telefonavlytting. Ved menneskehandel kommer man over terskelen på 10 års strafferamme, og ifølge avisartikkelen mener politiet at det er så mange likhetstrekk mellom menneskehandel og menneskesmugling at skillet derfor bør fjernes når det gjelder kommunikasjonskontroll.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil i løpet av kort tid oppnevne et utvalg for å etterkontrollere lovgivningen om inngripende etterforskningsmetoder. Politiet og påtalemyndigheten har ved endringer av straffeprosessloven fått tilgang til en rekke nye metoder for å bekjempe kriminalitet (jf. særlig lov 3. desember 1999 nr. 82 og lov 17. juni 2005 nr. 87). I tillegg er det vedtatt flere lovendringer for å beskytte kilder, informanter og vitner i straffesaker, for eksempel i form av anonym vitneførsel (jf. lov 28. juli 2000 nr. 73) og gjennom utvidet adgang til å be domstolene om begrensninger i dokumentinnsyn og bevisførsel for å verne kilder og informanter (jf. lov 9. mai 2003 nr. 30).

En premiss for innføringen av nye metoder var at det, noen år etter at lovendringene ble satt i kraft, skal vurderes (etterkontrolleres) om etterforskningsmetodene har hatt den betydningen for etterforskningen som det ble forutsatt da metodene ble innført, og om hensynene til personvern og rettssikkerhet overfor den mistenkte og andre berørte er tilstrekkelig varetatt. Behovet for en etterkontroll ble også understreket da det ble åpnet for anonym vitneførsel, og da straffeprosesslovens regler om dokumentinnsyn og bevisførsel ble endret for å gjøre det mulig å verne politiets kilder og informanter.

Jeg forstår bekymringen som ligger bak riksadvokatens henvendelser til departementet, og sakene som er avdekket i den senere tiden understreker at det kan være et behov for utvidet metodebruk på dette området. Samtidig har jeg som justisminister et ansvar for at det samlede overvåkningsnivået i samfunnet ikke blir for høyt, noe som kan være en fare ved å utvide tilgangen på inngripende etterforskningsmetoder på enkeltområder uten at det ses i en større sammenheng. For å sørge for at de prinsipielle sidene ved et slikt forslag blir tilstrekkelig vurdert, har jeg derfor lagt opp til at riksadvokatens forslag blir vurdert av utvalget.