Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:221 (2005-2006)
Innlevert: 05.12.2005
Sendt: 05.12.2005
Besvart: 09.12.2005 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Den væpna konflikten i Colombia har pågått i mer enn 40 år. President Vélez' strategi for å gjenopprette sikkerheten har ikke ført til trygghet for sivilbefolkningen, heller gjort dem mer sårbare. Sivile utsettes i dag for utenomrettslige henrettelser, vilkårlige arrestasjoner, tortur, såkalte "forsvinninger", kidnappinger og seksuelle overgrep. Både sikkerhetsstyrker, geriljagrupper og paramilitære står bak grove menneskerettighetsbrudd.
Hva kan Norge gjøre for å fremme fred og sikre menneskerettighetene i Colombia?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Under det som kan kalles regjeringen Uribe Vélez' demokratiske sikkerhetspolitikk har antall massakrer, mord, kidnappinger og terroristaksjoner blitt noe redusert. Likevel er menneskerettighetssituasjonen fortsatt kritisk, ifølge FNs Høykommissær for menneskerettigheter. Det er også en urovekkende økning i antall klager fra sivilbefolkningen mot myndighetene for deres innblanding i overgrep.

Det gjelder blant annet alvorlige overgrep som arrestasjoner uten adekvat hjemmel, tvungne forsvinninger og utenomrettslige henrettelser. Det er om lag 3,1 millioner internt fordrevne i Colombia og tallet har vært økende. Dette er meget alvorlig. I tillegg befinner om lag 200 000 colombianere seg i nabolandene i en flyktninglignende situasjon.

De alvorligste menneskerettighetsovergrep skjer stadig fra de illegale væpnede gruppers side. De paramilitære og geriljabevegelsene gjør seg fortsatt skyldige i et stort antall kidnappinger og utstrakt bruk av tortur. De viser heller ingen vilje til å respektere nasjonale og internasjonale bestemmelser om menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett.

Lovverket i Colombia gir relativt godt menneskerettighetsvern, men den væpnede konflikten og myndighetspersoners offentlige uttalelser og deres praksis undergraver dette rettslige vernet. Arbeid for fremme av menneskerettigheter er en hovedprioritering for Regjeringens utenrikspolitikk, og menneskerettigheter er derfor vårt viktigste fokus for forholdet til Colombia.

Fra norsk side understrekes det i jevnlige kontakter med colombianske myndigheter betydningen av at de respekterer internasjonale menneskerettighetsstandarder i sin kamp mot irregulære væpnede grupper. Vi påpeker også overfor disse gruppene vårt krav om at de umiddelbart og uten betingelser må løslate gisler og at det må bli slutt på rekruttering av barn til deres styrker. Norge er blant de største bidragsyterne til Høykommissæren for menneskerettigheters kontor i Colombia. Det er hyppig kontakt med lederen for dette kontoret.

Norge har de siste årene hatt et relativt stort humanitært engasjement i Colombia. Om lag 50-60 mill. kr har vært bevilget av støtte til menneskerettighetsarbeid og humanitært engasjement de siste årene. Norge har i år også signalisert overfor Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) ønske om å støtte den internasjonale overvåkingen av demobiliseringen av paramilitære som pågår i OAS' regi. Norge har bedt om, og vært veldig klar på, at de menneskerettighetsmessige sidene ved demobiliseringen skal prioriteres i en slik sammenheng.

En eventuell løsning på den væpnede konflikten vil være et avgjørende bidrag for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Fra norsk side har man de siste 5 årene hatt et aktivt engasjement i fredsprosessene, med deltakelse i venne- og ledsagergruppene for så vel FARC (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia - Colombias Revolusjonære Militære Styrker) som ELN (Ejército de Liberación Nacional - Den Nasjonale Frigjøringshæren) - prosessene. Norge gjenåpnet sin ambassade i Bogotá i 2001 som en følge av dette.

Prosessen med FARC har imidlertid i praksis stått stille siden 2002, men det er nå igjen håp om at man skal få i gang en prosess mellom ELN og myndighetene. Fra norsk side har vi signalisert vilje til å bistå i denne prosessen, dersom partene ønsker dette. Både myndighetene og ELN har bedt om at Norge sammen med Spania og Sveits bistår i prosessen mellom disse. Det er en meget positiv utvikling, som Norge vil bidra med. Allerede i neste uke (12. desember d.å.) starter forhandlingene mellom partene, og Norge vil være til stede.