Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:239 (2005-2006)
Innlevert: 07.12.2005
Sendt: 08.12.2005
Besvart: 13.12.2005 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Mener finansministeren at forskning og utvikling, utenom de tradisjonelle FoU-intensive bransjer, bør være likeverdige i vurderingen av kvalifikasjon for godkjennelse i forhold til SkatteFUNN?

Begrunnelse

Utviklingsprosjekter kan ha mange innfallsvinkler utenom det tradisjonelle, og det er nettopp evnen til å tenke nytt som er så viktig for skaping av nye konsepter og nye arbeidsplasser.
Dessverre er det en del eksempler på at nettopp slik utvikling utenom de tradisjonelle bransjer møter skepsis hos myndighetene.
Eksempler på "utradisjonell" FoU kan være utviklingsprosjekter med sikte på å redusere sykefravær gjennom endrede arbeidsmetoder og arbeidsmønster. Utvikling av alternative løsninger for miljøbygg, innen eksempelvis hotellbransjen, med sikte på å skape en sunnere arbeidshverdag og derigjennom forebygge sykefravær. Eller utvikling innen reiseliv med sikte på å utvikle nye forretningskonsepter med sikte på å fremme Norge som reiselivsmål, ved å integrere lokale attraksjoner, kultur, historie og dyreliv, for å ta noen tenkelige eksempler.
Det har vært eksempler på at prosjekter godkjent av Forskningsrådet har møtt skepsis hos ligningsmyndighetene nettopp på grunn av bransjetilhørighet. Dette har i flere tilfeller ført til alvorlige forretningsmessige konsekvenser for utvikler/gründer, og også ført til at prosjekter som hos Forskningsrådet har vær ansett som gode, har stagnert.
Dette er dessverre stikk i strid med intensjonen med SkatteFUNN-ordningen, og også stikk i strid med Stortingets brede ønske om å fremme nyskaping og utvikling med sikte på å skape nye, gode arbeidsplasser.
De fleste problemsakene har oppstått i SkatteFUNN-ordningens første år (2003-2004), og ting tyder på at mange av sakene også er resultat av en iboende skepsis i systemet til et FoU-fremmende tiltak over skatteseddelen.
Det er liten tvil om at dette koblet med uklare retningslinjer og feilinformering fra myndighetenes side har skapt problemer for mange gründere.
I besvarelsen ønskes derfor også finansministerens vurdering av hvorvidt en form for "amnesti" til problemsaker fra SkatteFUNNs innfasingsår vil være et fornuftig tiltak for å redde en del gode prosjekter som står i fare for å gå til grunne, med de følger dette får for lokalsamfunn og gründerånden i Norge.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det framgår av skatteloven § 16-40 og Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 16-40 flg. at SkatteFUNN både omfatter prosjekter vedrørende forskning og prosjekter vedrørende utvikling. Den nærmere avgrensning av hvilke typer prosjekter som omfattes framgår av forskriftens definisjon i § 16-40-2. Disse definisjonene er utformet i samsvar med EFTA Surveillance Authority (ESA) sine retningslinjer for lovlig statsstøtte innenfor forskning og utvikling.
Et særtrekk ved definisjonen er at den også angir hvilke typer virksomhet som ikke er omfattet av ordningen. Dette gjelder blant annet prosjekter som "har karakter av løpende drift", "omfatter modifikasjon av bedriftens produkter, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter", "hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring", "i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser", "består i installasjon eller tilpasning av innkjøp produksjonsutstyr", eller "går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt".
Unntakene gjenspeiler at det i mange tilfeller vil være vanskeligere å avgrense utviklingsprosjekter enn forskningsprosjekter. Dette innebærer en faktisk forskjell og ikke noe forsøk på forskjellsbehandling.
Mens Norges forskningsråd avgjør hvilke prosjekter som skal godkjennes som FoU, er det ligningsmyndighetene som foretar beregningen av skattefradraget innenfor SkatteFUNN. Dette innebærer ikke at ligningsmyndighetene skal overprøve forskningsrådets avgjørelser mht. hvilke prosjekter som skal få støtte, og det gjøres da heller ikke i praksis. Ligningsmyndighetene kontrollerer at kostnadene som kreves fradratt kan dokumenteres og henføres til det aktuelle prosjektet. Når ligningsmyndighetene kommer til at de aktuelle kostnadene ikke kan henføres til prosjektet, og av den grunn kommer til at de ikke kan inngå i beregningsgrunnlaget for SkatteFUNN, så er ikke det overprøving av Norges forskningsråds godkjennelse av prosjektet som sådan innenfor SkatteFUNN-ordningen.
Når det gjelder ditt forslag om et særskilt "amnesti" for "problemsaker fra SkatteFUNNs innfasingsår", er det uklart for meg hva dette skulle omfatte og hvordan det i tilfelle skulle avgrenses. Det som har vært ansett som et særskilt problem de første årene ordningen har eksistert, var misforståelser mht. hvorvidt ordningen også omfattet ulønnet arbeidsinnsats. Stortinget har som kjent besluttet at det skal opprettes en særskilt "kompensasjonsordning" som er ment å skulle avhjelpe situasjonen for de som fikk problemer på grunn av dette. Moderniseringsdepartementet er nå i ferd med å utarbeide en forskrift med nærmere regler for denne ordningen.