Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:256 (2005-2006)
Innlevert: 09.12.2005
Sendt: 12.12.2005
Besvart: 20.12.2005 av arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): Datteren til en russisk kvinne er innlagt ved Kirkenes sykehus med en alvorlig hjerneblødning. Morens oppholdstillatelse har gått ut, og hun har ikke fått fornyet visum, og hun er dermed bedt om å dra ut av landet.
Hvordan vurderer statsråden de norske visumreglene for russiske statsborgere, og vil statsråden vurdere en oppmykning, betinget av at det i Finnmark etter hvert utvikles bånd mellom norske og russiske statsborgere som vil kunne gi mange nye enkeltsaker som beskrevet her?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Norske myndigheter tilstreber å føre en visumpolitikk som ikke legger unødige hindringer i veien for reisevirksomhet inn og ut av Norge. Dette gjelder selvsagt også overfor russiske borgere i nordområdene, som det gleder meg at vi har et stadig mer nært forhold til.

En sentral forutsetning for å få visum er at visuminnehaveren returnerer til hjemlandet ved utløpet av visumperioden. Våre generelle erfaringer i nordområdene er nettopp at russiske borgere returnerer til Russland ved utløpet av endt visumperiode. Dette muliggjør en liberal visumpolitikk. Tall fra det norske generalkonsulat i Murmansk viser at de i 2004 behandlet over 12 000 søknader om visum. 11 889 av søknadene ble innvilget, og kun 237 søknader ble avslått. Dette illustrerer en generelt liberal visumpraksis for russiske borgere. Jeg kan på denne bakgrunn vanskelig se at det er behov for oppmykning av praktiseringen av visumregelverket for denne gruppen.

Det er lite naturlig at jeg går inn i en dialog om enkeltsaker når jeg, som kjent, i enkeltsaker verken kan instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om resultat, lovtolkning eller skjønnsutøvelse. Når det gjelder saken som det er vist til i spørsmålet, så ønsker jeg derfor ikke å kommentere denne nærmere. Til dette kommer at de mer komplekse saker vanskelig kan være gjenstand for en generell lov- eller praksisregulering. Her må det utøves et konkret skjønn når det tas stilling til om lovens vilkår er oppfylt. Humanitære og familiære hensyn er relevante momenter i vurderingen. Generelt har jeg tiltro til at utlendingsforvaltningen utøver dette skjønnet på en forsvarlig måte.