Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:275 (2005-2006)
Innlevert: 14.12.2005
Sendt: 15.12.2005
Besvart: 22.12.2005 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): I Soria Moria-erklæringen kan man lese følgende: "Norge skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn gaupe, jerv og kongeørn, og det skal jobbes aktivt med konfliktdempende tiltak. Bestandstall skal kunne vurderes ut fra effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder."
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp denne intensjonen i Soria Moria?

Begrunnelse

Tilstedeværelsen av 24 ulver i distriktet rundt Elverum oppfattes av lokalbefolkningen som en trussel mot "livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder".
Jeg viser også til Nord-Trøndelag som er det fylket som er hardest rammet av rovdyr. I år har reineiere mistet mer enn 4 000 dyr og sauebøndene mer enn 8 000 dyr! Dette er i aller høyeste grad et økonomisk spørsmål. Reineierne får for eksempel mer i rovdyrerstatning enn de får for det de slakter. Men dette har to aspekter til. For det første handler det om hva denne situasjonen gjør med livskvaliteten til befolkningen. For det andre kan ikke dette anses som human behandling av buskap.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Regjeringserklæringen innebærer at det i alle rovviltregioner skal arbeides aktivt med forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det skal også sikres effektivt uttak av skadedyr og iverksettes felling når rovdyr utvikler truende atferd ved gjentatt oppsøking av husstander. For 2006 er det satt av til sammen 37 mill. kr til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Hoveddelen av disse midlene blir fordelt til de åtte rovviltregionene. Fra 2005 kan også kommuner og lokalsamfunn søke om slike midler, på linje med driftsenheter med husdyr og tamrein.

Det er de nye regionale rovviltnemndene som har fått ansvaret for alle forebyggende og konfliktdempende virkemidler i regionen. For eksempel har region 5, Hedmark, fått en betydelig del av disse midlene. Jeg er kjent med at rovviltnemnda i region 5 nylig har satt av 850 000 kr til konfliktdempende tiltak til de kommunene som er mest berørt av ulv. I tillegg har nemndene gjennom egen forskrift fått myndighet til å fastsette kvoter for felling når bestandene har nådd de nasjonale bestandsmålene som er fastsatt av storting og regjering. Før de nasjonale bestandsmålene i regionen er nådd er det Direktoratet for naturforvaltning som har denne myndigheten.

Nemndene skal også utarbeide regionale forvaltningsplaner der det skal legges en strategi for arealdifferensiering av rovvilt, og en langsiktig plan for en differensiert bruk av de økonomiske midlene. Dette er viktig for at enkeltbrukere, kommuner og lokalsamfunn i minst mulig grad skal bli skadelidende i områder der rovvilt etablerer seg. I den regionale forvaltningsplanen skal rovviltnemnda ta hensyn til effekten på beiting, beitedyr og på livskvaliteten for folk i rovdyrutsatte områder når bestandsmålene i regionen skal oppfylles. Videre skal planen utformes i nært samarbeid med berørte organisasjoner, kommuner og lokalsamfunn.

Det er siste år gjort en rekke grep for å delegere myndighet og ansvar til et regionalt nivå gjennom opprettelsen av regionale rovviltnemnder. Dette grepet har bred politisk støtte. Jeg vil løpende vurdere hvordan den nye forvaltningen fungerer i forhold til de målsettinger som nylig er fastsatt i Stortinget. Samlet mener jeg at de etablerte virkemidlene, både ulike fellingsregimer, midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak og utvikling av gode forvaltningsplaner for rovvilt i hver region, vil kunne bidra positivt til å nå de samlede målsettinger i rovviltpolitikken, der også hensynet til livskvaliteten til befolkningen blir ivaretatt.