Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:279 (2005-2006)
Innlevert: 15.12.2005
Sendt: 16.12.2005
Besvart: 05.01.2006 av kultur- og kirkeminister Trond Giske

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hva vil statsråden gjøre for å bidra til en bredest mulig debatt om forslaget til direktiv som et grunnlag for de innspill Regjeringen skal gi til direktivforslaget?

Begrunnelse

EU-kommisjonen la den 13. desember i år fram et forslag til ajourføring av "Fjernsyn uten grenser"-direktivet fra 1989. Begrunnelsen for forslaget er at det er nødvendig for å holde tritt med den hurtige tekniske og markedsmessige utvikling i Europas audiovisuelle sektor.
Kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, sier i forbindelse med forslaget at hun ønsker at Europas audiovisuelle innholdsindustri skal kunne blomstre innenfor det mest moderne og fleksible regelverk som finnes. De nye reglene skal åpne for nye multimediemuligheter og bevare det kulturelle mangfoldet.
Forslaget til direktiv bygger på prinsippet om "bedre regulering" og skal blant annet gi et bedre regelverk for medieindustrien, gi smidigere muligheter for reklamefinansiering og innføring av grunnleggende regler for å beskytte mindreårige, hindre tilskyndelse av rasehat og forby skjult reklame.
Forslaget til direktiv kan finnes på EUs hjemmesider.
Jeg antar at de regler som direktivforslaget munner ut i også vil gjelde for Norge, og at det er viktig å søke å ivareta norske interesser i det videre arbeidet med direktivet i EUs organer. I dette arbeidet vil det være viktig for Regjeringen å ha synspunkter fra norske aktører og det politiske miljø på de forslag direktiver inneholder.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Jeg vil først understreke at jeg slutter meg fullt ut til representanten Svein Roald Hansen om viktigheten av å ivareta norske interesser i det videre arbeid med direktivet i EUs organer. Nåværende TV-direktiv, som ble vedtatt i 1989 og seinere endret i 1997, er en del av EØS-avtalen og er gjennomført i kringkastingsloven og dens forskrifter. Alt taler for at også det nye direktivet må anses som EØS-relevant og således må innlemmes i EØS-avtalen og implementeres i norsk lovgivning. Det er derfor all grunn til fortsatt å følge dette revisjonsarbeidet meget grundig.
Det er grunn til kort å nevne enkelte sentrale punkter i Kommisjonens forslag;
Direktivet skal fortsatt være et minimumsdirektiv, dvs. at de enkelte land kan ha strengere nasjonale nasjonale regler, for eksempel for reklame, enn direktivets.
Direktivet utvides til å omfatte alle audiovisuelle medietjenester, dvs. levende bilder til allmennheten i elektroniske nett. Radiosendinger omfattes altså ikke av forslaget.
Det åpnes for større grad av produktplassering i TV-produksjoner. Utkastet åpner for å tillate henvisninger til produkter mv. i et program mot betaling. Forslaget er sterkt omstridt i mange land.
De fleste reglene for plassering av reklame foreslås fjernet, med unntak for filmer, barneprogram, nyheter og religiøse program. Nåværende begrensning på 12 minutters reklame pr. time for TV-sendinger blir imidlertid beholdt.
De ikke-lineære tjenester underlegges reglene for beskyttelse av barn (vold, porno mv.), men vil for øvrig i liten grad bli regulert.
De såkalte kvotereglene, dvs. at minst halvparten av sendetiden eller programbudsjettet skal avsettes til europeiske program, skal ikke gjelde for ikke-lineære tjenester. Det åpnes imidlertid for en revurdering av dette forslaget. Det nylig offentliggjorte forslaget til et nytt og utvidet TV-direktiv er imidlertid, i sitt innhold, ikke ukjent for mitt departement. Endringsprosessen har pågått i flere år. Som EØS-land har Norge kunnet delta aktivt i ulike deler av forberedelsene til revisjonen av TV-direktivet. Kommisjonen har publisert en rekke studier og rapporter om ulike spørsmål, og det er avholdt flere konferanser og høringer i denne forbindelse.
Jeg vil spesielt nevne at Kultur- og kirkedepartementet har tatt initiativ til to EFTA-uttalelser som er oversendt Kommisjonen. EFTA-uttalelsene inneholder merknader av særlig interesse for Norge, bl.a. vedrørende reklameregulering, beskyttelse av mindreårige og jurisdiksjon. I uttalelsene er det signalisert støtte til at direktivet blir utvidet til å omfatte nye tjenester. Det kan også nevnes at EØS/EFTA-landene er representert i Kontaktkomiteen for TV-direktivet, som er en rådgivende komité for Kommisjonen vedrørende gjennomføringen av direktivet.
La meg også nevne at Kultur- og kirkedepartementet underveis i prosessen har hatt to skriftlige høringsrunder og har arrangert et høringsmøte om sentrale tema i revisjonsarbeidet. Vi vil også gjennomføre en høring av EU-kommisjonens endelige utkast til nytt direktiv.
Kommisjonens forslag er nå oversendt til Rådet og Europaparlamentet. Revisjonsprosessen går således inn i en ny fase, der påvirkningsmulighetene for land utenfor EU normalt er noe redusert. På dette stadiet blir det særlig viktig å følge prosessen videre i nær kontakt med myndighetene i land som normalt deler våre synspunkter, dvs. de nordiske EU-landene og enkelte andre medlemsland. Tidlig neste år planlegger de nordiske mediemyndighetene et møte i København for å drøfte det videre arbeid med saken. Jeg legger opp til å følge prosessen nøye og overbringe viktige norske synspunkter der dette er mulig. Blant annet vil jeg vurdere om det er hensiktsmessig å avholde møter med representanter fra EU-parlamentet og EU-kommisjonen, for å fremme de norske synspunkter på direktivforslaget.
Ut fra ovenstående vil jeg konkludere med at revisjonsarbeidet så langt har vært både åpent og omfattende, og det har vært mange muligheter for kringkastere og andre berørte til å påvirke det foreliggende direktivforslaget. Jeg har for øvrig sørget for at Kommisjonens forslag er lagt ut på Odin. Alle interesserte vil kunne komme med kommentarer til direktivforslaget.