Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): TV2 melder at metanoltragediene har fått de profesjonelle spritsmuglerne til å skifte beite, og at smugling av øl og vin følgelig eksploderer. Beslagene ved svenskegrensen i Hedmark er syvdoblet på 3 år.
Er finansministeren enig i at i at de særnorske høye avgiftene fører til økt smugling, og vil finansministeren sette ned avgiftene for på den måten å begrense smugling av alkoholholdige varer?

Svar

Kristin Halvorsen: I tillegg til den registrerte omsetningen av brennevin, vin og øl, dvs. salg gjennom Vinmonopolet og serveringssteder, foregår det uregistrert omsetning av alkohol. Den uregistrerte omsetningen foregår i form av taxfreehandel, grensehandel, hjemmeproduksjon og smugling. Det nøyaktig omfanget av uregistrert omsetning av alkohol er ukjent, og anslagene varierer avhengig av målemetode.
Tollvesenets beslagsstatistikk kan være en indikator på omfanget av smugling. Det er imidlertid viktig å understreke at slik statistikk gir svært usikre anslag, både på nivået og utviklingen i smuglingen. Det er for eksempel slik at tollvesenets bemanning på de enkelte grenseovergangene naturlig nok vil påvirke beslaglagt mengde.
Tollvesenets egne tall over beslagsutvikling fra 2000 til 2004 (fotnote) viser en nedgang i antall liter beslaglagt brennevin fra 2003 til 2004. Antall liter beslaglagt vin har økt fra 2001 til 2004. Antall liter beslaglagt øl økte betraktelig fra 2001 til 2003, mens endringen til 2004 var svært liten.
Omfanget av smugling kan også forsøkes dokumentert gjennom spørreundersøkelser om folks alkoholforbruk. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar hvert femte år omfattende undersøkelser av den norske befolkningens drikkevaner. Siste undersøkelse fra 2004 viser at det uregistrerte forbruket har økt siden forrige undersøkelse i 1999 og at økningen i hovedsak skyldes en økning i avgiftsfritt salg og grensehandel, mens hjemmeproduksjon og smugling har gått tilbake. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til denne typen anslag, bl.a. fordi mange ikke gir korrekte svar på det de blir spurt om.
De norske alkoholavgiftene skal balansere ulike hensyn. For å bidra til et moderat alkoholforbruk og sikre inntekter til staten, må avgiftene ligge på et visst nivå. På den annen side må nivået ikke bli så høyt at negative og utilsiktede virkninger som illegalt forbruk og grensehandel blir for store. Avgiftsnivået må derfor vurderes opp mot nivået i våre naboland. Det er imidlertid viktig å understreke at flere andre faktorer, som valutakursutviklingen og forskjeller i matvarepriser, har stor betydning for omsetningen av uregistrert alkohol. Vi følger med på avgiftsutviklingen i våre naboland, og jeg vil vurdere nivået på alkoholavgiftene i arbeidet med 2007-budsjettet.

Fotnote:
Se: www.toll.no/statistikk/kontrollstatistikk

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar