Skriftlig spørsmål fra Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:322 (2005-2006)
Innlevert: 10.01.2006
Sendt: 11.01.2006
Besvart: 30.01.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Inge Lønning (H)

Spørsmål

Inge Lønning (H): Den nye egenbetaling for fysioterapibehandling som er innført i budsjettet for 2006 skaper problemer for enkelte pasienter som på grunn av uførhet er helt avhengige av regelmessig og hyppig behandling hos fysioterapeut.
Vil statsråden treffe tiltak for å hindre at pasienter med svak økonomi og stort behov for slik helsehjelp må gi avkall på et tjenestetilbud de hittil har hatt nytte av?

Begrunnelse

For det store flertall av brukere er det grunn til å tro at den egenbetaling som er innført for fysioterapi, ikke vil skape nevneverdige problemer. Henvendelser jeg har mottatt, kan imidlertid tyde på at det for enkelte brukere, som er helt avhengige av slike tjenester for å kunne opprettholde et tålelig funksjonsnivå, er oppstått et alvorlig problem. Formodentlig gjelder dette en relativt liten gruppe pasienter, og det burde være mulig å finne en ordning som forhindrer at lav betalingsevne fører til at livskvaliteten for disse forringes fordi de blir nødt til å innskrenke bruken av dette tjenestetilbudet.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Forslaget om å innføre en egenandel på 50 kr pr. behandling hos fysioterapeut for pasienter som var fritatt for egenandel på grunnlag av diagnose, ble lagt fram av den forrige regjeringen i deres forslag til statsbudsjett for 2006. Tilsvarende forslag var tidligere blitt avvist av Stortinget ved to anledninger. Den nye egenandelen inngår under egenandelstak 2, som Bondevik-regjeringen foreslo satt til 3 500 kr for 2006. Med de betydelige omprioriteringene som denne Regjeringen, innenfor knappe tidsfrister, måtte sørge for i budsjettopplegget for 2006, var det ikke mulig fullt ut å reversere det foreliggende forslaget. I forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 representerer den vedtatte senkingen av tak 2 til 2 500 kr likevel en ikke ubetydelig forbedring for de pasientene som har størst behov for fysioterapi.

Diagnoselisten som den nye egenandelen er knyttet til, omfatter to hovedgrupper av pasienter:

- Pasienter med alvorlige kroniske sykdommer som er avhengige av regelmessig og omfattende fysioterapibehandling for å kunne opprettholde et rimelig funksjonsnivå (om lag ¾ av behandlingsvolumet)

- Pasienter som trenger omfattende fysioterapi i en viss periode som ledd i opptreningen etter et kirurgisk inngrep (om lag ¼ av volumet).

I alt antas det at om lag 250 000 pasienter årlig omfattes av særreglene, med et gjennomsnittlig behandlingsvolum på om lag 24 behandlinger. Mange pasienter kan imidlertid være avhengige av både én og to, og i enkelte tilfeller tre, behandlinger pr. uke året rundt. Disse vil dermed nå opp i den maksimale merbelastningen på 2 500 kr, tilsvarende egenandelstak 2. Det kan tas for gitt at de aller fleste i denne gruppen er uføre- eller alderspensjonister. Slik diagnoselisten er utformet, vil det samme imidlertid gjelde en betydelig andel av alle pasientene som omfattes av listen.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen uttalt at den vil redusere egenandelene i helsetjenesten og holde dem på et lavt nivå, og dette vil bli fulgt opp. Den nye egenandelen for fysioterapi for mennesker med kronisk sykdom vil stå sentralt i den gjennomgangen av egenbetalingsordningene som vil bli gjennomført i denne forbindelse.