Skriftlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren

Dokument nr. 15:329 (2005-2006)
Innlevert: 11.01.2006
Sendt: 11.01.2006
Besvart: 19.01.2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Erna Solberg (H)

Spørsmål

Erna Solberg (H): Hovedorganisasjonene Unio, YS og Akademikerne anklager i Dagens Næringsliv 11. januar 2006 Regjeringen for å la LO igjen få monopol på å representere arbeidstakerne overfor myndighetene.
Hvilke endringer vil statsministeren gjøre for å fjerne inntrykket av at LO har monopol på å representere arbeidstakerne, og hva vil han gjøre for at de nevnte hovedorganisasjonene ikke skal føle seg satt på sidelinjen?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv onsdag 11. januar rykker hovedorganisasjonene Unio, YS og Akademikerne ut mot LOs monopol på å representere arbeidstakerne overfor myndighetene. De peker på en rekke hendelser som har fått dem til å reagere, disse gjengis nedenfor:

1. Den politiske ledelsen i Arbeidsdepartementet lekker lovutkast med endringer til arbeidsmiljøloven til LO før høring startet. Dermed fikk LO mer tid enn de øvrige organisasjonene i denne høringen. Andre organisasjoner enn LO fikk to dager til å svare.
2. Regjeringen og de store organisasjonene skulle i november diskutere en forlengelse av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Arbeidet startet arbeidet med et formøte med NHO og LO, uten at andre arbeidstakerorganisasjoner fikk delta.
3. Kun LO får delta i de årlige trygdeforhandlingene, selv om regjeringen Bondevik II varslet at for fremtiden skulle også Unio, YS og Akademikerne få delta.
4. LO ble tatt inn i et nedsatt ekspertutvalg som skal vurdere endringer i uførepensjonen.

Dette gir LO en fordel foran de øvrige organisasjonene, planen var at organisasjonene i arbeidslivet skulle delta i en referansegruppe 5. Den forrige regjering nedsatte et nordområdeutvalg med representanter fra 11 departementer. Ifølge NRK har Regjeringen nå tatt NHO og LO inn i utvalget.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen vil slik det framgår av Soria Moria-erklæringen, legge til rette for og ha en bred og nær kontakt med alle organisasjonene i arbeidslivet i arbeidet med utvikling og gjennomføring av politikken på ulike samfunnsområder. Generelt mener jeg det må kunne slås fast at vi i Norge har en omfattende og god tradisjon for nær kontakt med partene i arbeidslivet både på administrativt og politisk nivå som Regjeringen vil gjøre sitt for å videreføre.
Regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet vil for den nåværende Regjeringen, som for tidligere regjeringer, være et sentralt forum i forbindelse med det inntektspolitiske samarbeidet. Utvalget ledes av statsministeren og har deltakere fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet (LO, YS, Unio, Akademikerne, NHO, KS, HSH og NAVO). I tillegg deltar også Norges Bondelag/Norges Bonde- og småbrukarlag og Norges Fiskarlag. Regjeringen legger vekt på å videreføre dette samarbeidet.
Et annet viktig forum for det inntektspolitiske samarbeidet er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, der også alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet deltar. Gjennom arbeidet i utvalget etableres en felles forståelse for økonomiske sammenhenger, og et omforent tallgrunnlag til bruk i tilknytning til inntektsoppgjørene.
Behovet for og formen for kontakt med partene i arbeidslivet vil kunne variere mellom saker og fra område til område. Det som er viktig for en organisasjon vil kanskje være av mindre interesse og betydning for andre organisasjoner. Samarbeidspartene og samarbeidsformene må derfor tilpasses på en hensiktsmessig måte i de enkelte tilfeller. Innenfor en rekke viktige samfunnsområder er det som kjent etablert ulike faste samarbeidsordninger med bred deltakelse fra organisasjonene i arbeidslivet.
Regjeringen vil videreføre og styrke samarbeidet med partene på bred basis gjennom Arbeidslivpolitisk råd. Målsettingen med Arbeidslivspolitisk råd er å ha en løpende diskusjon og dialog med de sentrale partene i arbeidslivet på høyt nivå om viktige arbeidslivspolitiske saker, herunder EU-saker. I rådet som ledes av arbeids- og inkluderingsministeren deltar representanter fra alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet. For å styrke kontakten med partene i arbeidslivet vil det bli lagt til rette for hyppigere og mer regelmessige møter i det arbeidslivspolitiske råd framover. Siktemålet er å bedre kontakten og samarbeidet både i forbindelse med enkeltsaker og i mer generelle spørsmål innenfor Regjeringens arbeid med arbeids- og inkluderingspolitikken.