Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:334 (2005-2006)
Innlevert: 12.01.2006
Sendt: 12.01.2006
Besvart: 18.01.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Anser statsråden garantert minsteinntekt som et egnet tiltak i bekjempelse av fattigdom, og vil statsråden ta initiativ til å innføre en prøveordning med garantert minsteinntekt eller borgerlønn slik Venstre ønsker og slik statsråden tidligere har gått inn for da han ledet Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg i 2002?

Begrunnelse

Framtidens velferdssystem må ha ordninger som skaper trygghet, verdighet og som samtidig medfører forenkling. Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for mennesker som av ulike årsaker faller utenom det ordinære arbeidsliv og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig må ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktivt jobbsøking for mottakerne. Mottakerne av borgerlønn skal ha lovfestet rett til å få sin egen handlingsplan som skal være forpliktende både for brukeren og det offentlige. Mottakeren skal selv delta i utarbeidelse av planen. Planen skal inneholde en tiltaksdel som beskriver hvilke tiltak og handlinger som skal settes i verk.
Et system med borgerlønn må nødvendigvis erstatte noen av de økonomiske ytelser som samfunnet i dag betaler ut, og bør derfor kunne etableres på en hensiktsmessig og ubyråkratisk måte. NAV-reformen som regjeringen Bondevik la frem og som Stortinget vedtok i fjor vår er etter Venstres mening det første skritt i retning av borgerlønn.
En ordning med borgerlønn vil kunne nå de mange som faller helt utenfor samfunnets ordninger, og vil kunne gi en bedre levestandard for dem som er helt uten inntekt. I Soria Moria-erklæringen varsles det at en helhetlig plan mot fattigdom skal legges frem. Tiltakene som varsles er bl.a. "rett til velferdskontrakter" hvor de som inngår kontrakt forplikter seg til "opplæring, arbeid, behandlingstilbud mot ytelser opp mot SIFOs satser", "samordning av sosialhjelp og trygdeytelser" og en "gjennomgang av sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et godt samla stønadsnivå." Det vises videre til Arbeiderpartiets rettferdighetsutvalg som ble ledet av daværende sosialpolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen. Utvalget konkluderte i 2002 med at garantert minsteinntekt kombinert med såkalte velferdskontrakter var et svært egnet virkemiddel til bekjempelse av fattigdom.
Borgerlønn, som beskrevet ovenfor, vil kunne hindre den belastningen og skammen mange opplever det er å motta sosialhjelp, og det å bli sendt fra kontor til kontor i det offentlige hjelpeapparatet. En slik ordning vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige.
Spørsmålet blir således om statsråden i første omgang vil prøve ut denne ordningen i enkelte kommuner.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Stortingsmeldingen vil inneholde en bred gjennomgang av regelverk, stønader, tiltak og tjenester rettet mot personer i arbeidsdyktig alder for å klarlegge hvordan det samlede virkemiddelapparatet best kan bidra til å nå målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Formålet med gjennomgangen av virkemidlene er også å få til mer helhet, sammenheng, forenkling og brukermedvirkning i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Det tas sikte på at meldingen kan legges fram for Stortinget høsten 2006.

Regjeringen har varslet at den, som et ledd i en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom, vil innføre en rett til velferdskontrakter. Velferdskontrakt innebærer en formalisert og forpliktende kobling mellom økonomiske ytelser på den ene siden og aktive tiltak og tjenester på den andre siden. Velferdskontrakter vil kunne gi en mer forutsigbar inntektssituasjon for den enkelte, samtidig som oppfølgingstiltak fra myndighetenes side kan knyttes til at den enkelte forplikter seg til å delta på og gjennomføre nærmere bestemte tiltak.

Forholdet mellom rettigheter og plikter i stønadsordningene er allerede et gjennomgående trekk i det norske velferdssystemet, og vil være et tema på bred basis i stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Departementet vil nærmere konkretisere innholdet i og utformingen av velferdskontrakter som et ledd i arbeidet med stortingsmeldingen og en handlingsplan mot fattigdom. De økonomiske ytelsene vil være et av flere elementer som vil bli vurdert i denne sammenheng.