Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:337 (2005-2006)
Innlevert: 12.01.2006
Sendt: 13.01.2006
Besvart: 23.01.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Kommunalministeren ønsker å fremstå som det lokale selvstyrets fremste forsvarer. Det er en krevende, men viktig ambisjon som forutsetter at statsråden opptrer som "vaktbikkje" når andre departementer vil overprøve godt forankrede lokale beslutninger. Miljøvernministeren har overprøvd både Asker kommune og fylkesmannen i Oslo og Akershus i Kjell Inge Røkkes byggesak på Konglungen i Asker.
Hvordan vurderer kommunalministeren denne beslutningen sett i lys av statsrådens ønske om å styrke det lokale selvstyret?

Begrunnelse

I den nevnte byggesaken har Asker kommune fulgt praksis fra tilsvarende saker i samme område. Beslutningen er godt forankret lokalt og har bred tilslutning i Asker kommunestyre. Det er blant annet lagt stor vekt på å vareta allmennhetens interesser. Det er med andre ord ikke noen lokale konflikter knyttet til saken. Miljøvernministeren har tatt sin avgjørelse uten noen forutgående dialog med kommunen. Miljøvernministerens overprøving reiser spørsmålet om grensen for det lokale selvstyret nå flyttes slik at statens makt økes, mens lokalsamfunnets muligheter til å finne gode løsninger lokalt blir mindre.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Regjeringen mener at et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret. Hensynet til det lokale selvstyret vil imidlertid i en del sammenhenger kunne stå i motstrid til hensynet til nasjonale mål. I de tilfeller vil det måtte foretas en konkret avveining mellom de to hensynene.
Etter plan- og bygningsloven har kommunene ansvar for arealforvaltning og planlegging i kommunen, innenfor de rammer som gis fra staten om overordnede interesser. Fylkesmannen og fylkeskommunen skal bistå kommunene i dette arbeidet. De kan i den forbindelse klage på kommunale enkeltvedtak, og de kan reise innsigelse til planforslag som ikke er i samsvar med nasjonale interesser. Vårt plansystem gir dermed kommunene betydelig lokal beslutningsmyndighet, samtidig som de regionale og nasjonale hensynene skal ivaretas.
Når det gjelder den konkrete saken det stilles spørsmål om sorterer den under miljøvernministerens ansvarsområde, og jeg ønsker derfor ikke å kommentere den særskilt.