Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:360 (2005-2006)
Innlevert: 17.01.2006
Sendt: 17.01.2006
Besvart: 24.01.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsråden har nylig tilsidesatt lokaldemokratiet i Forsand kommune ved å stoppe for hyttebygging ved Bergelia på sørsiden av fjorden. Store arealer av kommunen er allerede omfattet av LNF/vernevedtak. Samtidig er Lysefjorden så bratt at nye bygg nærmest må oppføres på snaufjellet om en ikke kan avvike fra 100-metersbeltet enkelte steder. Regjeringen gikk til valg med retorikk om lokaldemokrati og folkestyre.
Vil statsråden revurdere sitt vedtak, tatt i betraktning at hytteplanene ikke bryter med viktige punkter om strandsonen?

Begrunnelse

Forsand kommunestyre har vedtatt å legge ut Bergelia hyttefelt i kommuneplanen. Feltet inneholder 15 nye hyttetomter og ligger i 100-metersbeltet til Lysefjorden. Saken har blitt sluttbehandlet av Miljøverndepartementet fordi fylkesmannen i Rogaland fremmet innsigelse mot planforslaget.
Lokale folkevalgte reagerer kraftig på statsrådens avgjørelse. I departementets pressemelding, datert 13. januar 2006, begrunnes vedtaket med bevaring av ferdsel i strandsonen, hindre utbygging i 100-metersbeltet, og ta vare på naturområder nær større befolkningskonsentrasjoner. Men hytteprosjektets lokalisering bryter i meget liten grad noen av disse målsettingene.

1. Alle omsøkte hyttene tangerer eller ligger utenfor 100-metersbeltet.
2. Alle tomtene ligger ovenfor fylkesvei.
3. Alle tomtene er plassert i skog eller kratt for minimal innsyn fra sjøside.
4. Hytteområdet ligger mellom Lysefjordbrua og Vika, en strekning på ca. 2-3 km. På denne strekningen er det ca. 20 hytte fra før samt en rekke garder. De nyeste av hyttene er kun 1 år. Det vil si at en benytter allerede eksisterende utbygd areal.
5. Tvers over fjorden er det mellom Høllesli og Hamn et meget godt utbygd hyttefelt.
6. Strandsonen er helt uberørt av dette omsøkte inngrepet.
7. To av søkerne av hyttefeltet har eiet hver sin hyttetomt, som er godkjent som hyttetomt siden 1979.

Regjeringens nye linje ødelegger nå troverdigheten for de lokale beslutningsprosesser ved at statsrådens økende inngripen i demokratiske vedtak gir en stadig mindre forutsigbar håndtering av arealsaker.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: I spørsmålet rettes søkelyset både mot prinsipielle forhold knyttet til lokaldemokrati og folkestyre i arealplanleggingen, og konkret mot begrunnelsen for å si nei til planen for et hyttefelt ved Bergelia i strandsonen til Lysefjorden.

Kommunene har hatt myndighet til å bestemme arealbruken gjennom egengodkjenning av arealplaner siden 1986. I lovverket er det forutsatt at den kommunale planleggingen skal skje innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt fra nasjonalt og regionalt nivå. Dersom en kommune ikke tar tilstrekkelig hensyn til den overordnede arealpolitikken, kan det fremmes innsigelse. Myndigheten til å treffe endelig planvedtak flyttes da fra kommunen til Miljøverndepartementet. Tall fra innsigelsesbehandlingen i departementet viser at det er et ganske stabilt og lite antall planer som avgjøres sentralt. Bare 1-2 pst. av de kommunale planvedtakene bringes inn for Miljøverndepartementet. Ut fra dette kan jeg ikke se at det lokale folkestyret er truet av departementets praksis i denne type saker.

Når det gjelder den konkrete hyttesaken i Lysefjorden, kom den til endelig avgjørelse i departementet fordi fylkesmannen i Rogaland hadde fremmet innsigelse til kommuneplanens arealdel. I kommuneplanen skal det langsiktige utbyggingsmønsteret i kommunen fastlegges. Både fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning har anbefalt å si nei til den omhandlede hyttebyggingen.

Det er et viktig nasjonalt mål å hindre utbygging i 100-metersbeltet langs sjøen, blant annet for å sikre allmenn ferdsel og hensynet til landskap og natur. Det er nødvendig med en offensiv og framtidsrettet forvaltning av strandsonen. Dette er bl.a. uttrykt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Et bredt flertall i Stortinget støttet opp om politikken i meldingen. Nåværende regjering ønsker en skjerpet praksis når det gjelder bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Det er særlig viktig å ta vare på de gjenværende naturområdene i nærheten av større befolkningskonsentrasjoner. I slike kyststrøk med stor konkurranse om arealene bør utbygging skje ved bedre utnytting og fortetting av områder som allerede er tatt i bruk til hytteformål.

Hovedkonflikten i denne saken har ikke vært knyttet til allmennhetens frie ferdsel langs sjøen, men til hyttefeltets negative virkning på landskapet. Når det gjelder begrunnelsen for mitt vedtak viser jeg til avgjørelsesbrevet datert 12. januar 2006. Ifølge kommuneplankartet, er hyttefeltet hovedsakelig lokalisert innenfor 100-metersbeltet fra sjøen. Miljøverndepartementet oppfatter kyststrøkene i Ryfylke som et pressområde for hyttebygging i Stavangerregionen. Dessuten defineres Lysefjorden som et fjordlandskap av nasjonal interesse. Selv om det er enkelte hytter i denne delen av kommunen allerede, framstår landskapet som naturpreget. Jeg mener derfor at det foreslåtte hyttefeltet representerer et terrenginngrep som vil virke negativt på fjordlandskapet. Kommunen har fått godkjent ny hyttebygging i tilknytting til eksisterende hyttefelt på andre siden av fjorden. Totalt er det i kommuneplanen godkjent over 200 nye hytter.

Ut fra dette kan jeg ikke se at det er grunnlag for å revurdere beslutningen i denne saken.