Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:385 (2005-2006)
Innlevert: 24.01.2006
Sendt: 24.01.2006
Besvart: 30.01.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Nasjonalbudsjettet 2006 er det lagt til grunn at oljeprisen gradvis skal falle til 260 kr pr. fat i 2010 og videre ned til 220 kr pr. fat på lang sikt. Samtidig selges olje i futuresmarkedet levert i desember 2010 for ca. 420 kr fatet.
Dersom finansministeren virkelig tror at oljeprisen vil falle slik som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, hvorfor tas det da ikke initiativ til å selge den oljeproduksjonen som staten direkte kontrollerer og på den måten sikre faste og gode priser?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Oljeprisen viser store variasjoner over tid. Anslaget for fremtidig oljepris er derfor forbundet med stor usikkerhet. Det betyr at oljeprisen i 2010 både kan bli vesentlig høyere og vesentlig lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006. Ved å selge olje i dag for framtidig levering reduseres denne usikkerheten. En slik forsikring mot usikker oljepris i framtiden vil normalt være forbundet med en kostnad. Denne kostnaden må vurderes opp mot behovet for å kjøpe forsikring.

Etableringen av Statens pensjonsfond og handlingsregelen for budsjettpolitikken sikrer at det er de realiserte inntektene fra petroleumssektoren som gradvis fases inn i økonomien. Staten har dermed ikke behov for å sikre en fast oljepris for å finansiere årets budsjettutgifter. Statens pensjonsfond og en velfungerende norsk økonomi gjør at staten er i stand til å bære en betydelig løpende oljeprisusikkerhet.

Den største delen av den oljen og gassen som utgjør statens petroleumsformue, vil først produseres og leveres i perioden etter 2010. En langsiktig sikring av statens andel av oljeproduksjonen ville påvirke de langsiktige futuresprisene, og transaksjonskostnadene ved en omfattende sikringsoperasjon ville trolig vært høye. Bakgrunnen er at det ikke er et velfungerende marked for sikring av store volumer olje og gass på lang sikt. Samtidig vil gevinstene ved en langsiktig inntektssikring være begrensede fordi petroleumsformuen utgjør en relativt liten del av vår nasjonalformue, og fordi handlingsregelen demper betydningen av prisusikkerhet også på lang sikt.

Samlet sett mener jeg at det i dag ikke er mulig å oppnå fordeler ved å sikre statens oljeinntekter.