Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:415 (2005-2006)
Innlevert: 31.01.2006
Sendt: 01.02.2006
Besvart: 10.02.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Norsk Brannvernforenings utredning om brannrisiko i forbindelse med utette Leca-piper fra perioden 1969 til 1987 er til dels svært mangelfull.
Er kommunalministeren villig til å sette i gang en ny utredning der man benytter seg av uavhengige fagmiljøer i utlandet?

Begrunnelse

Å miste familie og hjem i brann er noe av det verste et menneske kan oppleve. Dagbladet hadde i 2003 en serie med artikler som satte fokus på utette Leca-piper produsert før 1987. I artiklene ble det påpekt at disse elementpipene hadde blitt godkjent på feil grunnlag grunnet samrøre mellom personer i forskningsmiljøet og pipeprodusenten AS Norsk Leca. I 2004 fikk Norsk Brannvernforening oppdraget med å granske den såkalte "pipesaken", til tross for at foreningen hadde tette bånd til de involverte aktørene. 1. mars 2005 kom rapporten "Tresjikts elementskorsteiner - utredning av brannrisiko" som konkluderer med at tresjikts elementskorsteiner produsert i perioden 1969 til 1987 er en tilstrekkelig brannsikker løsning.
Norsk Brannvernforening mottar hvert eneste år ca. 1,5 mill. kr fra Justisdepartementet, hvorav 800 000 kr fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å besvare telefonhenvendelser angående brannvern. Det er naivt å tro at man kan forvente en nøytral og kritisk evaluering av Statens Bygningstekniske Etat, SINTEF NBL, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra en organisasjon som er avhengig av statlige midler fra aktørene de etterforsker. At direktør Olav Ø. Berge i Statens byggetekniske etat sitter i rådet til Norsk Brannvernforening gjør ikke saken noe bedre.
Spørsmålet om overflatetemperatur ble ikke behandlet i utredningen. Leca-pipene ble testet uten utvendig puss, og avkjølingen ble derfor stor. Hva som skjer med overflatetemperaturen mot trevegg etter at pipene ble pusset er det ingen som vet.
Leca fikk gjennomslag for sin klage på en ny målemetode for pipetetthet i 1979 selv om denne metoden allerede hadde blitt brukt i Danmark, Sverige og Finland i mange år. I 1987 innførte Norge til slutt samme standarden som resten av Norden, og produksjonen av utette piper opphørte. Det er naivt av Regjeringen å hevde at Leca-pipene som ble laget mellom 1969 og 1987 er trygge når de verken lever opp til dagens standarder eller den fellesnordiske standarden fra før 1987.
Det indre røykrøret i Leca-piper som ble produsert mellom 1969 og 1987 er ikke tett, og dette gjør at avgassene i pipen kjøles ned og kondenseres som bek og sot i røykrøret. Hvorfor man ikke får lov til å tette disse pipene med masse når de uansett i løpet av kort tid tettes igjen av bek og sot, gir utredningen ingen gode svar på.
Ifølge utredningen utgjør feilmonterte Leca-piper en langt større brannrisiko enn selve skorsteinskonstruksjonen. Foreløpig har ingenting blitt gjort for å sikre tusener av norske hjem med feilmonterte Leca-piper fra å eksplodere.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Regler om oppsetting av fyringsanlegg sorterer inn under mitt departement, mens brannforebyggende tiltak og tilsyn, inkludert feiing, er Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Jeg svarer her på vegne av begge statsråder.
Denne aktuelle saken har en lang historikk. Jeg har registrert 8 skriftlige spørsmål fra 5 ulike stortingsrepresentanter til 5 ulike kommunalministere i løpet av de siste 12 år, med flere teorier som antyder at pipene er farlige. I tillegg har statsråder, departementet, ytre etater og SINTEF NBL svart på en rekke spørsmål av samme art. Jeg har også merket meg at påstandene om utrygge skorsteiner kommer fra noen få enkeltpersoner, og ikke har noen bred støtte i fagmiljøene.
De stadige henvendelsene om dette var bakgrunnen for at det ble gjennomført en uavhengig utredning om brannrisikoen for den aktuelle pipetypen. Sluttrapporten fra dette arbeidet ble ferdigstilt 1. mars 2005, og er oversendt Stortinget. Det ble undersøkt nærmere om elementskorsteiner var brannfarlige, og dersom dette var tilfelle, om det var samrøre mellom myndigheter og produsenter. Sluttrapporten konkluderer med at skorsteinskonseptet er tilstrekkelig brannsikkert, forutsatt riktig montering og riktig bruk av pipe og ildsted.
Norsk brannvernforening sto for utredningsarbeidet, som ble gjennomført av en prosjektgruppe på 4 personer; to fra brannvernforeningen og to uavhengige fagpersoner. Det ble lagt vekt på å finne personer som ikke hadde noen tidligere forbindelse med de aktuelle pipene eller problemstillingene som var reist. En av de uavhengige fagpersonene var fra Sverige. Prosjektgruppen gikk igjennom et omfattende teknisk og statistisk materiale, og intervjuet også fagpersoner med ulike oppfatninger om saken.
Det er ikke riktig å si at utredningen til dels er svært mangelfull, slik stortingsrepresentanten påstår. Men det har dukket opp noen spørsmål i ettertid, blant annet om overflatetemperaturen på slike piper kan føre til antennelse av tilliggende bygningsdeler når pipens overflate er pusset. Denne problemstillingen ble ikke vurdert særskilt i rapporten. Men SINTEF NBL har gjennomført tester på pussete skorsteiner med diffusjonsåpent røykløp, og i en vurdering fra 2005 konkludert med at de ikke er bekymret for de branntekniske egenskapene, så lenge pipen ikke er skadet eller feilmontert.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fører tilsyn med og har god kontakt med landets feiervesen. DSB fører også den nasjonale brannstatistikken som baserer seg på innrapportering fra kommunale brannvesen og politi. Det er ikke kommet fram opplysninger her som tyder på at en riktig montert tresjikts pipe har ført til brann i hus. Jeg sitter heller ikke med noen dokumentasjon som tilsier at tresjikts elementskorsteiner, herunder de som er produsert i perioden 1969 til 1987, ikke er tilstrekkelig brannsikre.
Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at utredningen fra brannvernforeningen er mangelfull. Utredningen er et grundig arbeid gjennomført av uavhengige fagpersoner fra Sverige og Norge, og på bakgrunn av et omfattende teknisk og statistisk materiale. Følgelig ser jeg ikke grunn til å sette i gang en ny utredning nå.
Det blir i begrunnelsen til spørsmålet fra stortingsrepresentanten hevdet at ingenting er gjort i forhold til brannsikkerhet og piper. Dette er ikke korrekt. Landets feiervesen har nå et sterkt fokus på forbyggende brannvern, med både feiing og tilsyn med fyringsanlegget minst hvert fjerde år. Det gjennomføres hele tiden ulike informasjons- og kontrolltiltak. Et eksempel er DSBs "Aksjon boligbrann" i desember i 2005, i samarbeid mellom brann- og feiervesen og det lokale eltilsyn. Målet med aksjonen var å rette stor oppmerksomhet på brannsikkerhet i private hjem, hvor vurdering av tilstanden til fyringsanlegg, informasjon om riktig fyring, røykvarslere og slukkeutstyr var viktige elementer.