Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:377 (2005-2006)
Innlevert: 21.01.2006
Sendt: 23.01.2006
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 26.01.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Vil Regjeringen ta initiativ til at det blir foretatt en grundig og uavhengig gjennomgang av de norske utlendingsmyndigheters praksis vedrørende asylsøkere fra Iran?

Begrunnelse

Norske myndigheter har ved flere anledninger protestert mot Irans bruk av brutale og umenneskelige straffemetoder mot kvinner. I Stortingets spørretime 9. november 2005 uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre dyp bekymring over utviklingen i forhold til menneskerettigheter og demokrati i Iran.
Sharialovgivningen blir praktisert i Iran og ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) praktiserer Iran dødsstraff for personer som konverterer til en annen religion enn Islam. Forholdene for iranske kvinner er spesielt ille i følge menneskerettighetsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch, og kvinner som blir tiltalt for utroskap, ekteskapsbrudd og usedelige handlinger risikerer henrettelse ved steining eller tortur ved pisking.
Det har i den siste tiden kommet frem at norske utlendingsmyndigheter har bestemt at flere iranske kvinner skal utvises fra Norge, kvinner som angivelig står i fare for å bli utsatt for overgrep, tortur og drap ved tilbakesendelse under det nåværende iranske regimet.
En grundig og uavhengig gjennomgang av nåværende praksis i forhold til iranske asylsøkere vil etter Fremskrittspartiets oppfatning være et viktig tiltak for å styrke vernet av kvinner som risikerer å bli møtt med brutale og umenneskelige straffemetoder ved hjemsendelse.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Representantens spørsmål er oversendt fra kommunal- og regionalministeren til meg for besvarelse, da ansvaret for innvandringsspørsmål i dag ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Norge er bundet av FNs flyktningkonvensjon, noe som innebærer at personer som risikerer forfølgelse, slik dette er definert i konvensjonen, skal gis asyl i Norge. Norge er også bundet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Torturkonvensjonen, som forbyr tortur og umenneskelig behandling. Dette innebærer at personer som risikerer slike overgrep ved retur til hjemlandet, skal gis vern i Norge.
Det er som kjent Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer søknader om asyl. Alle asylsaker undergis en grundig og individuell vurdering. Jeg har tillit til at de vurderinger UDI og UNE gjør er i overensstemmelse med de prinsipper som er nevnt over.
Når det gjelder asylsøkere fra Iran, er jeg selvfølgelig kjent med at menneskerettighetssituasjonen i Iran er vanskelig, og Regjeringen står samlet bak de uttalelser utenriksministeren har kommet med i Stortinget om situasjonen i Iran. Etter det jeg kjenner til har verken UDI eller UNE en annen oppfatning av situasjonen i Iran.
UDI og UNEs kunnskap om forholdene i Iran bygger på et omfattende bakgrunnsmateriale. I fjor ble det opprettet en uavhengig landinformasjonsenhet (Landinfo), som har som oppgave å innhente all relevant informasjon om forholdene i asylproduserende land. Norge har i tillegg en ambulerende utlendingsattache med ansvar for å innhente informasjon om de generelle forholdene i Iran, samt verifisere konkrete anførsler i asylsakene.
I et ekspertmøte under EU-kommisjonen i november var asylpraksis for Iran hovedtema, og Norge deltok i møtet. Møtet viste at norske utlendingsmyndigheter har svært god kunnskap om forholdene i Iran sammenlignet med andre europeiske land. Møtet viste også at i den grad norsk asylpraksis for Iran skiller seg fra de øvrige europeiske land, er dette i form av en mer liberal tilnærming. Særlig gjelder dette i forhold til homofile asylsøkere fra Iran.
Representanten trekker frem at det den siste tiden er blitt kjent at norske myndigheter har utvist en rekke iranske kvinner. Jeg ønsker ikke å kommentere konkrete saker, men på generelt grunnlag er det viktig å understreke at vurderingen av en asylsak er sammensatt, og at selv om menneskerettighetssituasjonen i Iran er vanskelig er det ikke slik at alle iranske kvinner har et beskyttelsesbehov. Det er dessverre et faktum at enkelte asylsøkere fremsetter anførsler som ikke er reelle, og det er UDI og UNEs oppgave å vurdere troverdigheten av de anførte opplysninger. Dette skjer ved en konkret helhetsvurdering, og i noen tilfeller ved at sakene verifiseres. I flere saker er det søkerens manglende troverdighet som fører til at asylsøknader avslås. En sak vil altså kunne avslås selv om det ikke er tvil om at de anførte forhold ville gitt grunnlag for opphold i Norge dersom de hadde vært reelle.
I lys av det ovennevnte anser jeg det som lite hensiktsmessig i dag å gjennomføre en uavhengig gjennomgang av asylpraksis på Iran. Departementet vurderer fortløpende behovet for å innhente informasjon om praksis knyttet til land eller ulike problemstillinger på utlendingsfeltet. Iran er et land som departementet med jevne mellomrom ber UDI rapportere om praksis på, og kjønnsbasert forfølgelse er en problemstilling som Regjeringen generelt er opptatt av.
Gjennom arbeidet med ny utlendingslov vil departementet foreslå mer utfyllende kriterier for hvem som er å anse som flyktning i Norge. I NOUen er det i tillegg foreslått at det skal utarbeides retningslinjer om kjønnsperspektivet i flyktningretten, og dette vurderes nå nærmere av departementet.