Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:465 (2005-2006)
Innlevert: 13.02.2006
Sendt: 14.02.2006
Besvart: 23.02.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva vil finansministeren gjøre for å gi folk som driver med hestehold, avl og trav et praktiserbart regelverk som både myndighetene og de som driver med hest kan forholde seg til på en skikkelig måte?

Begrunnelse

Folk som driver med hest både innen avl og trav har et kronglete og vanskelig praktiserbart regelverk å forholde seg til. Problemene oppstår med merverdiavgift og hestetransport over grensen i forbindelse med trening og veterinærbesøk, der myndighetene på skjønnsmessig basis fastsetter en verdiøkning på hesten som skal avgiftsbelegges.
Reglene er også uklare når det gjelder ligningsmyndighetenes vurderinger i forbindelse med å anse om aktivitet i forbindelse med hestehold, stutteri og trav er næringsvirksomhet eller hobbyvirksomhet. Det oppleves at vurderingene faller nokså vilkårlig.
De som driver med hest ønsker et praktiserbart regelverk som det med forutsigbarhet går an å forholde seg til. Regelverket må også være så fornuftig utformet at det får allmenn aksept.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter merverdiavgiftsloven § 2 anses levende dyr som vare. Omsetning og innførsel av hest er dermed avgiftspliktig. Merverdiavgiften skal beregnes av tollverdien, jf. merverdiavgiftsloven § 62 første ledd. Tollverdien fastsettes på grunnlag av forskrift 3. desember 1980 nr. 4917 om fastsettelse av varers tollverdi. Etter forskriften er det kjøpesummen som utgjør tollverdien og det skal altså betales 25 pst. merverdiavgift av denne. I tillegg til merverdiavgiften skal det etter den norske tolltariffen betales tollavgift med 5 000 kr pr. hest ved innførsel (uavhengig av hestens antatte markedsverdi). Ansvarlig for avgiftsinnbetaling inn til statskassen er vareeieren, jf. tolloven §§ 1 nr. 3, 37 og merverdiavgiftsloven § 64 (som henviser til tolloven).

Ved import av innkjøpte hester fra utlandet legges hestens kjøpesum/fakturaverdi til grunn ved beregning av innførselsmerverdiavgift. Et problem som gjerne melder seg, gjelder egen avl/oppdrett i utlandet og deretter innførsel til Norge. I dette tilfellet eksisterer det normalt ikke noen faktura å legge til grunn, og Tollvesenet må selv vurdere denne (etter tollverdiforskriften). For disse tilfellene kan det oppstå tvist om hvilken verdi som skal legges til grunn. Useriøse aktører kan dessuten lett falle for fristelsen til å oppgi en for lav tollverdi eller operere med dobbeltfakturering. Dette er imidlertid ikke noe spesielt for hestenæringen, men gjelder for alle næringer.

Toll- og avgiftsetaten har etter fast praksis ansett levende dyr å være en vare som kan innføres toll- og avgiftsfritt som reisegods innenfor en verdigrense på 6 000 kr, jf. forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods (reisegodsforskriften). Toll- og avgiftsfritaket er bl.a. betinget av at varene ikke innføres med salg eller annen ervervsmessig anvendelse for øye, men at de utelukkende er bestemt til den reisendes eget eller den reisendes families personlige bruk eller forbruk. Dette fritaket gjør det også fristende å oppgi for lav verdi på hesten.

Hestenæringen har tidligere hevdet at det bør etableres et eget verdifastsettelsessystem ved innførsel av hest til Norge. Finansdepartementet deler ikke dette syn. Begrunnelsen er at det foreligger en internasjonal tollverdikonvensjon og at det er utarbeidet en egen tollverdiforskrift som gjelder for alle varer. Det er ikke noe behov for særregler utover dette spesielt for hestenæringen. Finansdepartementet mener heller at det er viktigere at toll- og avgiftsetaten har et nært samarbeid med næringen bl.a. for å fastsette tollverdien på hest. Jeg kan opplyse om at Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt fokus på dette lenge.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt aktiviteten skattemessig er å anse som fritidsaktivitet eller næringsvirksomhet, er dette vurderinger ligningsmyndighetene må gjøre i mange sammenhenger, og som ikke er spesielle i forhold til hestenæringen. Avgjørelsen må treffes på bakgrunn av de alminnelige regler der blant annet varigheten og omfanget av aktiviteten vurderes konkret. Det sentrale vil være om aktiviteten objektivt sett er egnet til å gi overskudd, i alle fall på noe lengre sikt. Tilsvarende vurderinger må gjøres på merverdiavgiftens område.

Som antydet i spørsmålet vil praksis i noen grad kunne variere, som en konsekvens blant annet av desentralisert ligning. Dette er imidlertid et generelt problem, som etter det jeg forstår ikke er spesielt stort for hestenæringen i forhold til andre aktiviteter. For å sikre en mest mulig ensartet praksis har Skattedirektoratet publisert et brev av 13. mars 2002 der en tok stilling til en sak om travsport. Dette brevet er retningsgivende både for spørsmålet om det foreligger næringsvirksomhet og spørsmålet om fradrag for oppstartutgifter.

På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er behov for å endre dagens regelverk.