May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det viser seg at tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn som har søkt staten om erstatning for ødelagt barndom, må regne med å vente i opptil 3 år før søknaden deres blir behandlet. Da Stortinget vedtok å gi denne gruppen billighetserstatning på inntil 300 000 kr, trodde ingen at behandlingstiden kunne bli så lang. De fleste barna som har opplevd overgrep har måttet vente i mange år på å bli trodd og å få oppreisning fra det offentlige.
Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i disse sakene?
Begrunnelse
I de seinere åra har det kommet fram at flere barn ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep under opphold i barneverninstitusjoner. Tidligere statsråd Laila Dåvøy satte derfor ned et utvalg som skulle kartlegge omfanget av og bakgrunnen for omsorgssvikt og overgrep mot barnehjemsbarn i perioden 1945 til 1980. Karleggingsutvalget ble ledet av Edvard Befring og la fram rapporten sin 1. november 2004. I utredningen dokumenteres det at mange av barna ble utsatt for alvorlige overgrep og manglende omsorg. Befring-utvalget understreket at det offentlige hadde et særlig ansvar for disse barna siden myndighetene overtok omsorgsansvaret for barn som ble plassert i barnehjem og spesialskoler. Utvalget anbefalte at de generelle velferdsordningene legges til grunn, og at Stortingets billighetserstatningsordning er mest aktuell for dem som er berettiget til erstatning fra det offentlige. Regjeringen Bondevik II fulgte opp utvalgets anbefalinger i St.meld. nr. 24 (2004-2005).
Da Stortinget behandlet saken, var det full enighet om å tilkjenne erstatning på inntil 300 000 kr til tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn. Begrunnelsen for erstatningen var å gi en viss økonomisk kompensasjon for den urett som er gjort. Det ble samtidig understreket at ingen pengesum kan kompensere for de overgrepene som disse barna har vært utsatt for. Erstatningsbeløpet blir fastsatt skjønnsmessig basert på en samlet vurdering av hva som er rimelig i det enkelte tilfellet.
Stortinget har nylig vedtatt å opprette et ekstra billighetserstatningsutvalg for å dekke forventet økning i antall søknader om billighetserstatning av statskassen fra nye grupper i samfunnet. Dette gjelder blant annet tidligere barnehjemsbarn og skolehjemsbarn. Det nye utvalget bør kunne bidra til fortgang i disse sakene.