Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:513 (2005-2006)
Innlevert: 24.02.2006
Sendt: 27.02.2006
Besvart: 03.03.2006 av justisminister Knut Storberget

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Leger sammen med prester er eneste yrkesgruppe som blir tvunget til å praktisere eget yrke i vernepliktsperioden. Leger som velger militær verneplikt blir kompensert med løytnantsgrad og om lag 250 000 kr årlig. En sivil vernepliktig lege vil kun bli kompensert med om lag 60 000-70 000 kr årlig. Det er inklusiv dagpenger, kostpenger og klesgodtgjørelse.
Hva vil statsråden umiddelbart gjøre for å rette opp i denne åpenbare forskjellsbehandlingen?

Begrunnelse

Menn som av samvittighetsårsaker ikke kan avtjene militær verneplikt må avtjene en sivil samfunnstjeneste. Det skal prinsipielt foregå en minimal forskjellsbehandling mellom sivile og militære vernepliktige.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Tjenesteplassering

Mannskap som fritas for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, utskrives til 13 måneder sivil verneplikt.

Siviltjenesten (Justisdepartementets underliggende etat) har beordringsmyndighet, og vil således kunne tjenesteplassere mannskap innenfor de ulike sektorer som er valgt for denne tjenesten. Det tilstrebes at tjenesten er samfunnsnyttig, og at sivile vernepliktige tjenesteplasseres ut fra de kvalifikasjoner som de har tilegnet seg. For sivile vernepliktige leger har denne vurdering resultert i at mannskapene avtjener førstegangstjenesten i henhold til sin sivile utdanning. Mannskapene vil her kunne tilegne seg verdifull kompetanse under tjenesten, hvilket må anses som et gode for de mannskap det gjelder.

Godtgjøringsvilkår under tjenesten

Ifølge innhentede opplysninger fra Forsvarsdepartementet, vil leger under førstegangstjeneste i Forsvaret bli tillagt løytnants grad, og gis en lønnskompensasjon i størrelsesorden 250 000 kr pr. år. Gradsbenevnelse er valgt ut fra de overordningsforhold som leger vil inneha i sitt virke under tjenesten.

Godtgjøring for sivile vernepliktige mannskap, herunder vernepliktige leger, reguleres av § 18 i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner:

"De vernepliktige tilkommer under tjenesten underhold og bekledning eller godtgjøring herfor etter regler som Stortinget fastsetter. De tilkommer videre reisegodtgjøring, innkommanderingstillegg, forsørgertillegg og sykeforpleining etter samme regler som for korporaler og menige i Hæren."

Bestemmelsen anses som et prinsipielt uttrykk for de godtgjøringsvilkår som sivile vernepliktige underlegges under tjenesten. Det foreligger således ingen rettslige forpliktelser til å følge de samme satser som befal under militær tjenestegjøring.

Militære leger forutsettes å dekke alle utgifter gjennom den godtgjøring som de er tillagt i Forsvaret. Dette innebærer, slik departementet har fått opplyst, at de ikke innehar ytelser som dagpenger, kostpenger, klesgodtgjøring, bostønad, forsørgertillegg, dimisjonsgodtgjøring etc. En vurdering av godtgjøringsnivå under de ulike vernepliktsformer må derfor ta i betraktning disse forskjeller.

Samtlige mannskap under sivil verneplikt tilstås dagpenger, kostpenger (hvis de ikke har fri kost på stedet), klesgodtgjøring og dimisjonsgodtgjøring. Totale utbetalinger til det enkelte mannskap vil være rundt 94 000 kr pr. 13 måneders tjeneste. Sivile vernepliktige leger er normalt i høyere alder enn øvrige mannskap, og vil derfor kunne nyte godt av en rekke øvrige ytelser. Dersom vi legger til grunn at et mannskap er gift og har ett barn, og har månedlige boutgifter på 8 000 kr, vil han under tjenesten motta i overkant av 300 000 kr pr. år i forskjellige stønader.

I tillegg vil det enkelte mannskap nyte godt av frie permisjonsreiser, og etter forholdene kunne få dekket tannlegeregning, forsikringspremie, gjeldsrenter, synsprøve/briller m.m.

En eventuell endring av dette godtgjøringssystemet krever endringer i militærnekterloven. Etter mitt syn foreligger det ingen spesielle grunner som tilsier at det bør fravikes fra dette likebehandlingsprinsippet av mannskap i siviltjeneste.