Skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:521 (2005-2006)
Innlevert: 27.02.2006
Sendt: 28.02.2006
Besvart: 07.03.2006 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dag Terje Andersen (A)

Spørsmål

Dag Terje Andersen (A): Jeg viser til at spørsmålet om negativ effekt av samordning av pensjoner en rekke ganger er tatt opp i Stortinget. Daværende statsminister Bondevik lovte 14. mai 2002 at vedtaket om å fjerne negativ effekt skulle gjennomføres, uten at dette er fulgt opp.
Hva er kostnaden ved å gjennomføre tidligere stortingsvedtak, altså det pensjonsmottakerne i dag får for lite utbetalt?

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor er såkalte bruttoordninger, der en alders- eller uførepensjonist med full opptjening er garantert en pensjon (folketrygd + tjenestepensjon) på 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien). Dette gjelder også i de tilfellene der pensjonisten er etterlatt ektefelle og har en tilleggspensjon fra folketrygden som er basert både på egen og avdød ektefelles opptjening. Det er her det fenomenet som betegnes "negativ effekt" kan oppstå. Samordning av tjenestepensjon til etterlatte ektefeller med tilleggspensjon fra folketrygden er et av de områdene innenfor samordningen som det etter min mening kan reises spørsmål ved, men jeg vil presisere at pensjonistene også i disse tilfellene får oppfylt bruttogarantien. Spørsmålet er således hvor stor pensjon som skal utbetales i tillegg til 66 pst. av sluttlønnen. Samordningsloven gir klare regler om hvordan samordningen med tilleggspensjon skal foretas, og Høyesterett slo i 1994 fast at samordningen foretas på en korrekt måte. Det er således ingen som får for lite utbetalt i forhold til gjeldende lovgivning.

Problemstillingen blir da om samordningsreglene bør endres, slik at samordningen med tilleggspensjon i den aktuelle konstellasjonen foretas på en annen måte enn i dag. Dette spørsmålet har vært utredet flere ganger, sist gang da regjeringen Bondevik II fulgte opp et stortingsvedtak av 15. juni 2001. I en høringssak ble det bedt om synspunkter på flere alternativer til endret samordning der "negativ effekt" unngås, se nærmere omtale av saken som ble gitt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) side 66 flg. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Som det framgår, vil flere av alternativene der "negativ effekt" unngås gi noe skjerpet samordning for en del pensjonister. Et alternativ, som flere pensjonistorganisasjoner støtter (fridelsløsningen), vil innebære en betydelig liberalisering av samordningen for mange. Kostnadene ved å gjennomføre en slik endring vil være betydelige for de offentlige tjenestepensjonsordningene. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er de kapitaliserte utgiftene for statlig og kommunal sektor til sammen anslått til å ligge mellom 8,9 og 13,1 mrd. kr.

Som kjent er det nå i gang et omfattende arbeid med å reformere hele det norske pensjonssystemet, noe som reiser en rekke svært krevende og vanskelige spørsmål. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet av 2006 med forslag til ny modell for opptjening og fleksibilitet i folketrygdens alderspensjon. Stortingets behandling av denne meldingen vil danne grunnlaget for det videre arbeidet med pensjonsreformen, herunder tilpasning av de offentlige tjenestepensjonene til en ny modell for alderspensjon i folketrygden.

Som et ledd i arbeidet med de offentlige tjenestepensjonene i denne prosessen, vil det også være naturlig å se nøye på visse sider ved dagens regler, herunder slike utslag som det er vanlig å betegne som "negativ effekt".