Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:543 (2005-2006)
Innlevert: 03.03.2006
Sendt: 03.03.2006
Besvart: 10.03.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvilke praktiske konsekvenser får det for jordskifteretten og hvilke økonomiske konsekvenser får det for fordeling av verdier og kostnader når samme markedspris skal gjelde for hyttetomter som for opparbeidede skiløyper og lignende som følge av endringer i jordskifteloven vedtatt av Odelstinget 2. mars 2006?

Begrunnelse

I forbindelse med Odelstingets behandling av Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i jordskifteloven mv. (Innst. O. nr. 30 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 78 (2004-2005)) torsdag 2. mars holdt representanten Per Olaf Lundteigen et innlegg om hvordan de lovendringer som Odelstinget vedtok, skulle forstås - særlig i forhold til bruk av nærliggende friarealer til skiløyper osv. Lundteigen sa bl.a. at "når jordskifteretten som domstol skal fordele arealverdier og kostnader mellom dem som får utbyggingsrettigheter, altså f.eks. tomter og næringsareal, utlagt på sin eiendom og dem som ikke får det, må det legges til grunn markedspris på disse arealene, altså markedspris innenfor strøket eller det som i høyesterettsterminologi kalles strøkspris. Strøksprisen som oppnås for f.eks. hyttetomter, må derfor også brukes på de arealer som trengs for aktivitet på tilgrensende ikke byggearealer, eksempelvis arealer som brukes til opparbeidede skiløyper, som tidligere nevnt".
På spørsmål fra representanten Torbjørn Hansen bekreftet statsråden at han delte Lundteigens tolkning. Statsråden sa bl.a. at "hele intensjonen bak lovforslaget er at en skal kunne se områder i større sammenheng, og at en skal kunne finne felles løsninger som et gode der hvor det er vanskelig, og bruker Jordskifteverket som institutt for å finne felles løsninger. Jeg oppfattet at det også var intensjonen til representanten Lundteigen og det han var opptatt av i sitt innlegg. Det er en intensjon og en premiss for lovverket som jeg selvsagt støtter, og som er en del av hele den prosessen vi har vært igjennom".

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Spørsmålet gjelder tolkingen av mitt svar til stortingsrepresentant Torbjørn Hansen under behandlingen av Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) i Odelstinget 2. mars 2006.

I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigens innlegg i forbindelse med Odelstingets behandling torsdag 2. mars av innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i jordskifteloven mv. (Innst. O. nr. 30 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 8 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 78 (2004-2005). I innlegget drøftet representanten hvordan lovendringene måtte forstås. Han sa bl.a. at:

"når jordskifteretten som domstol skal fordele arealverdier og kostnader mellom dem som får utbyggingsrettigheter, altså f.eks. tomter og næringsareal, utlagt på sin eiendom og dem som ikke får det, må det legges til grunn markedspris på disse arealene, altså markedspris innenfor strøket eller det som i høyesterettsterminologi kalles strøkspris. Strøksprisen som oppnås for f.eks. hyttetomter, må derfor også brukes på de arealer som trengs for aktivitet på tilgrensende ikke byggearealer, eksempelvis arealer som brukes til opparbeidede skiløyper, som tidligere nevnt".

Stortingsrepresentant Thorbjørn Hansen spurte på dette grunnlaget meg om jeg delte Lundteigens tolkning, og om Regjeringen ville følge opp loven i samsvar med det innlegget som Lundteigen holdt. Jeg gav følgende svar:

"Hele intensjonen bak lovforslaget er at en skal kunne se områder i større sammenheng, og at en skal kunne finne felles løsninger som et gode der hvor det er vanskelig, og bruker Jordskifteverket som institutt for å finne felles løsninger. Jeg oppfattet at det også var intensjonen til representanten Lundteigen og det han var opptatt av i sitt innlegg. Det er en intensjon og en premiss for lovverket som jeg selvsagt støtter, og som er en del av hele den prosessen vi har vært igjennom."

I spørsmålet som er forelagt meg til skriftlig besvarelse forutsettes det at jeg med dette svaret delte Lundteigens tolkning av spørsmålene om fordeling av verdier og kostnader i de nye jordskiftesakene. I mitt svar i Odelstinget tok jeg imidlertid ikke stilling til spørsmålet om verdsetting. Det jeg sa var at intensjonen med lovforslaget var å se områder i større sammenheng for å finne gode fellesløsninger. Jeg forutsatte at dette også var intensjonen i representanten Lundteigens innlegg, og støttet denne intensjonen.

Jeg gjør oppmerksom på at de endringene som ble vedtatt av Odelstinget 2. mars ikke fastsetter noe om verdsettingen. Det blir, som etter gjeldende lov, opp til domstolen å foreta verdsetting, og bruke de verdsettingsprinsipper som gjelder for jordskifte. Det som ble vedtatt av Odelstinget var å innføre to nye sakstyper for jordskifteretten innenfor områder som i reguleringsplan er regulert til byggeområde. Jordskifte i slike tilfeller kan gi eiere som sitter med areal som ikke blir selvstendige tomter del av utbyggingsverdien, enten ved at "skalker" og "døde" arealer byttes slik at arealene får større bruksverdi, eller ved at domstolen fordeler kostnader og gevinster i samsvar med de verdsettingsprinsipper som gjelder for jordskifte.