Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:556 (2005-2006)
Innlevert: 07.03.2006
Sendt: 07.03.2006
Besvart: 16.03.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Helsedepartementet oppnevnte et utvalg som skulle gjøre rede for ansvar, omfang og erstatning med tanke på transfusjonssmittede pasienter med diagnosen hepatitt C. Utvalget konkluderer med at det bør innføres en ny samordnet erstatningsordning for denne gruppen. På tross av dette vil ikke Helse- og omsorgsdepartementet følge utvalgets tilrådninger.
Synes statsråden det er riktig av departementet å håndtere saken på denne måten?

Begrunnelse

Under ledelse av daværende helseminister Dagfinn Høybråten satte departementet ned et utvalg som skulle redegjøre for ansvar, omfang og erstatning rundt hepatitt C-smittede i det norske helsevesen. Utvalget konkluderer med at et samlet erstatningsoppgjør bør finne sted for de pasientene som er blitt smittet ved opphold ved norske sykehus.
Gjennom de siste ukers medieoppslag har undertegnede fått rede på departementets syn på utvalgets tilrådning, som konkluderer med at et samordnet erstatningsoppgjør ikke vil anbefales for denne gruppen. Mange av de pasientene dette gjelder har ikke hatt mulighet til å søke innenfor tidsrammen, på grunn av manglende diagnostisering. Etter undertegnedes syn har helsevesenet hatt flere oppgaver å ivareta for denne gruppen: Pasientene er blitt smittet som følge av manglende rutiner i helsevesenet, og helsevesenet har også ansvaret for diagnostiseringen for pasientene.
Etter undertegnedes syn kan ikke en frist på 20 år være gjeldende da manglende diagnostisering er årsaken til at tidsfristen for å søke erstatning er utløpt.
Rapporten sier videre at helsevesenet helt siden 1990 har vært klar over at det å ha mottatt blodoverføringer før 1990 har vært en viktig risikofaktor for HCV-smitte. Utvalget tilrår på dette grunnlag å umiddelbart starte arbeidet med å identifisere hvem som kan være smittet av HCV.
Denne pasientgruppen har lidd store økonomiske tap som en følge av sin sykdom. Undertegnede ser på denne saken som ansvarsfraskrivelse fra statens side om ikke utvalgets tilrådning blir etterfulgt.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Innledningsvis skal bemerkes at jeg i brev av 6. mars 2006 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe har gitt en nærmere redegjørelse for Regjeringens beslutning om ikke å opprette en særskilt erstatningsordning for mennesker som er smittet med hepatitt C etter blodoverføring i perioden 1998-1994. I brevet viste jeg til at denne saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til i hvilken utstrekning staten skal påta seg et generelt ansvar, med tilbakevirkende kraft, for skader som man ikke hadde metoder eller systemer for å unngå på smittetidspunktet. Det blir et spørsmål om hvor hensiktsmessig det er å opprette en særordning, hvor en gruppe behandles i henhold til andre kriterier og gis utvidede rettigheter i forhold til andre pasientgrupper som er blitt skadet i helsetjenesten.

I brevet av 6. mars 2006 viste jeg videre til St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Det ble her foretatt en vurdering knyttet til den generelle behandlingen av erstatningskrav fra ulike grupper i samfunnet. Hovedkonklusjonen i meldingen er at erstatningsrettslige krav mot staten, herunder krav fra grupper, skal løses gjennom eksisterende regelverk for behandling av slike krav. Rimelighetsbaserte erstatningskrav bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen. I Innst. S. nr. 152 (2004-2005) sluttet justiskomiteen seg til at oppretting av flere særskilte erstatningsordninger er lite hensiktsmessig.

Ved beslutningen om ikke å opprette en egen erstatningsordning for disse tilfellene, har Regjeringen på dette punkt kommet til et annet resultat enn tilrådningen fra utvalget. Dette skyldes spørsmål knyttet til grunnlaget for å etablere en egen erstatningsordning for transfusjonssmittede med hepatitt C. Ved å innføre en egen erstatningsordning her, ville vi bevege oss bort fra de prinsipper som er nedfelt i St.meld. nr. 44 (2003-2004).