Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til statsministeren

Dokument nr. 15:581 (2005-2006)
Innlevert: 09.03.2006
Sendt: 09.03.2006
Besvart: 17.03.2006 av statsminister Jens Stoltenberg

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Å sikre åpne grenser i Norden er et viktig mål for det nordiske samarbeidet. Både privatpersoner og bedrifter opplever hindringer i offentlig byråkrati og regelverk. For å få til en god utvikling i grenseregionene, gjelder det å utvikle felles arbeids- og næringsregioner.
Hva vil det norske formannskap i Nordisk Ministerråd gjøre for å lette personers og bedrifters virksomhet i grenseregionene?

Begrunnelse

Over flere år har det nordiske samarbeidet fokusert på å redusere grensehindringene mellom våre land for å gjøre det lettere for personer og bedrifter å arbeide på tvers av statsgrensene. I 2006 har det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd sagt de vil videreføre dette arbeidet, og i formannskapsprogrammet skisseres det noen områder som skal fokuseres. Tidligere formannskap har oppnevnt egne rapportører for å få fart på dette området, og den tidligere danske statsminister Poul Schlüter har gitt gode bidrag. I formannskapsprogrammet heter det at formannskapet vil "løpende vurdere behov for organisatoriske tilpasninger i ministerrådets arbeid med å fjerne grensehindre". Jeg kjenner ikke til at Norge har utpekt noen ny rapportør, og den siterte formulering kan tyde på nye grep fra formannskapet. Det hadde vært interessant med en redegjørelse for hva denne formuleringen innebærer.
Jeg er også kjent med at Ministerrådet gjennomfører korte kampanjer for å få opplysninger om grensehindringer mellom Norge og Sverige. I formannskapsprogrammet ønsker man å vurdere muligheten for nærmere samarbeid mellom ministerrådet og grensekomiteene om slike hindringer.
En mer strukturert kartleggings- og tilbakemeldingsprosess vil kunne synliggjøre grensehindringene og øke oppmerksomheten om de utfordringer grensehindringene skaper.
Jeg håper statsministeren kan konkretisere dette punktet i formannskapsprogrammet ytterligere i svaret på spørsmålet.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen deler synspunktet om betydningen av fortsatt nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land, både for privatpersoner og bedrifter. Målsettingen er at den enkelte borger i Norden skal kunne leve og virke på tvers av grensene i Norden uten å oppleve unødige hindringer. Dette er av betydning for den generelle utviklingen i de nordiske land og for innbyggernes levekår. Regjeringen vil derfor videreutvikle grensehindersamarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd under det norske formannskapet i 2006, også for grenseregionene.

Den tidligere danske statsminister Poul Schlüter, ble i 2003 utnevnt til samarbeidsministrenes særlige representant for nedbygging av grensehindringer.

Når han avsluttet sin gjerning ved årsskiftet kan vi utvilsomt konkludere med at hans virksomhet har resultert i politiske vedtak og administrative løsninger som har redusert eller fjernet grensehindringer. Erfaringene den siste tiden tyder allikevel på at det ikke vil være formålstjenlig å videreføre modellen med én særlig representant for det samlede grensehindersamarbeidet. Ikke bare vil det være vanskelig å finne en etterfølger etter Schlüter som kan gi et nytt løft, men selve modellen synes å ha nådd sitt metningspunkt og ha et begrenset potensial for fornyet dynamikk. Det er derfor aktuelt å tenke nytt når det gjelder samarbeidsformer som kan sørge for den nødvendige politiske og administrative tyngde og fremdrift i samarbeidet om grensehindringer.

Etter min oppfatning kan det nå være mer hensiktsmessig å vurdere tiltak som gjør det mulig å gå dypere inn i problemområder. Jeg er f.eks. kjent med at noen av medlemmene i Nordisk Råds næringsutvalg i et møte med den norske næringsministeren tidligere i år nevnte en ide om å etablere en komité e.l. med medlemmer fra de nordiske land som en pådriverordning angående grensehindringer i næringssektoren. Det kan være en av flere mulige modeller som Regjeringen vil vurdere nærmere for å videreføre grensehindersamarbeidet, også innen andre områder.

Fjerning av grensehindringer er også av betydning for målsettingen om et "grenseløst" Norden som en konkurransekraftig og dynamisk næringsregion på det internasjonale markedet. Skal Norden fremstå som et "hjemmemarked" må det følges opp av en tettere integrasjon mellom landene. Ut fra denne synsvinkelen har Nordisk Ministerråd ved næringsministrene i de tre siste årene prioritert arbeidet med å fjerne grensehindringer innen næringssektoren, og dette videreføres aktivt under årets norske formannskap.

Det nordiske arbeidsmarkedet bidrar til å jevne ut svingningene i etterspørselen etter arbeidskraft over konjunktursvingningene. Det er et tett samarbeid mellom arbeidsformidlingene i de nordiske land for å hjelpe arbeidssøkere og arbeidsgivere å finne ledige stillinger eller arbeidssøkere. Det er et særlig tett samarbeid mellom de offentlige formidlingene i grenseregionene. Siden det er små praktiske barrierer knyttet til å ta arbeid i et annet nordisk land er det betydelig mobilitet mellom blant annet det norske og det svenske arbeidsmarkedet.

I denne situasjonen er det viktig at det ikke oppstår nye hindringer. Det norske formannskapet vil prioritere samarbeidet om tolking og implementering av EU-regelverk i nasjonalt regelverk for å unngå å skape unødvendige forskjeller, og dermed grensehindringer, mellom de nordiske land. Det er også nær kontakt i forbindelse med det arbeidet som nå pågår om å vurdere overgangsordningene knyttet til arbeidskraft fra de nye EU/EØS-landene, bl.a. for å unngå å lage nye grensehindringer.

I Nordisk Ministerråds grenseregionale innsats er det overordnede formålet å bidra til å utnytte muligheter og redusere utfordringer som skapes av flere riksgrenser i en region. Ministerrådet har nylig vedtatt en ny strategi for det grenseregionale samarbeidet hvor man bl.a. prioriterer fortsatt arbeid med grensehindringer i et bredt perspektiv. I dette inngår barrierer for både personer og næringslivsutvikling. Det er intensjonen at de grenseregionale samarbeidsorganisasjonene skal fungere som Ministerrådets forlengede arm i arbeidet med grensehindringer, rapportere om nye problemer og komme med forslag til løsninger. Det videre arbeidet med grensehindringer skal integreres på en systematisk måte i det nordiske grenseregionale samarbeidet. Det er f.eks. nå under utvikling et nytt sett av kriterier med resultatindikatorer for den nordiske støtten til grenseregionene hvor aktivt arbeid for å fjerne grensehindringer blir en viktig del. Dette planlegges gjort gjeldende fra 2007.

Minst to ganger i året er det møter i et forum for grenseregionene hvor spørsmål av felles interesse drøftes. Her er problemene med grensehindringer et viktig tema. Dette forumet er nå slått sammen med det tidligere grensepolitiske forum som fokuserte spesielt på arbeidet med grensehindringer og informasjonsarbeid i den sammenheng. I opplegget av disse møtene er Nordisk Ministerråd en pådriver.

Det norske formannskapet i regionalsektoren har aktivt støttet dette integrasjonsarbeidet. Gjennom de nye kriteriene for nordisk støtte og det grenseregionale forumet vil man kunne oppnå et systematisk, bredere og bedre forankret arbeid.

Når det gjelder kartlegging og tilbakemeldingsprosessene i grensehindersamarbeidet er både informasjonstjenesten Hallo Norden og Nordisk Ministerråds sekretariat i København sentrale. Hallo Norden opererer i alle de nordiske land, og drives på Ministerrådets oppdrag av Foreningen Norden. Fra 2005 har de drevet en betydelig større markedsføring av tjenesten, noe som har resultert i et langt større antall henvendelser. Dette videreføres i 2006. Hallo Norden har også ansvaret for å drive den nye næringslivsportalen for grensehindringer. Dessuten har Hallo Norden en koordineringsenhet i Ministerrådets sekretariat hvor de nasjonale tjenestene melder tilbake om sitt arbeid og på den måten får kanalisert sine erfaringer og aktuelle grensehindringer tilbake til ministerrådssystemet for videre håndtering.

Ministerrådssekretariatet har for øvrig også det løpende ansvar for å koordinere grensehinderarbeidet, noe som bl.a. innebærer å fange opp nye problemer som identifiseres gjennom det brede nettverk av interessenter for grensehindringer. Sekretariatet har også et løpende samarbeid med bilaterale informasjonstjenester, som f.eks. Grensetjenesten Morokulien mellom Norge og Sverige.

Blant annet på dette grunnlag vil det norske formannskapet i 2006 bidra til fortsatt fremdrift i arbeidet med å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land, også i grenseregionene.