Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:594 (2005-2006)
Innlevert: 10.03.2006
Sendt: 13.03.2006
Besvart: 22.03.2006 av utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Matmangel, ørkenspredning og avskoging er store utfordringer. Statsråden er intervjuet i Stavanger Aftenblad 9. mars 2006 hvor det står at "varige tiltak er det aller beste. Mer moderne dyrking, vanningsmetoder og bruk av kunstgjødsel er blant tiltakene". Teknisk Ukeblad nr. 6/2006 omtaler testresultater av en biomembran som bidrar til å gjøre ørken til fruktbar jord.
Tror statsråden dette kan være en teknologi som bør vurderes brukt/videreutviklet i forbindelse med norsk u-hjelp, som et kombinert mat-, miljø- og klimatiltak?

Begrunnelse

Det er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp om den langsiktige utviklingen i et land. Det er i tillegg positivt om tiltak er kostnadseffektive, har enkel logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Biomembranen fremstår som et fremragende eksempel som kombinerer dette, og burde derfor fremstå som et interessant virkemiddel i Norges bistand til å bekjempe matmangel, avskoging og ørkenspredning. I tillegg har Johnsen flere ganger understreket at biomembranen også kan sees som et bidrag til å motvirke eventuelle klimaendringer, og fremstår som et kostnadseffektivt alternativ til dyre CO2-løsninger.
Ifølge gründer Torfinn Johnsen fra Sandnes har biomembranen flere funksjoner. Den kan gi ørkenområder nytt liv ved å hindre vann i å fordampe eller synke dypt ned i jorden. Den regulerer også jordtemperaturen. Dette gjøres ved å tilsette hvite eller svarte pigmenter til membranen.
Disse egenskapene gjør at biomembranen kan redusere behovet for vanning med opptil 80 pst. I tillegg skal den kunne redusere vinderosjon av matjord fordi den binder jordsmonnet sammen.
I Teknisk Ukeblad nr. 6/2006 kommenterer Johnsen tester som er utført i Nigeria:

"Etter tre døgn var spiringen 100 prosent i felter dekket med biomembranen. Vanninnholdet var 31 prosent og temperaturen på jordoverflaten 33 grader celsius. I referansefeltene var det kun 35 prosent spiring. Og vanninnholdet i bakken var kun 15 prosent uten membran. Temperaturen var hele 47 grader celsius, forteller Torfinn Johnsen."

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Afrika står overfor store utfordringer innen landbruket. Matvaremangel og underernæring er problemer som ofte rammer mange afrikanske land. Tørke regnes som den viktigste årsaken til disse problemene. For lite nedbør og manglende systemer for vannforvaltning rammer både landbruket og miljøet generelt. Et norsk engasjement på disse områdene er nødvendig for at vi skal kunne nå de ambisiøse tusenårsmålene som det internasjonale samfunn har satt seg.

Det er derfor prisverdig at et flerfaglig miljø i Norge, representert ved institusjoner som Universitetet i Stavanger, Statoil, Felleskjøpet og Interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsverk, arbeider med teknologiske løsninger som kan sikre bøndene bedre avlinger gjennom å nyttiggjøre seg fuktighet i jordsmonnet på en bedre måte. Teknologien virker lovende, og forsøksvirksomhet har vist at det er mulig å sikre bonden en betydelig økning i produksjonen. Teknologien kan også forhindre jorderosjon.

Det er viktig at denne teknologiske nyvinningen vurderes i forhold til andre faktorer. Det er totalbildet som påvirker i hvilken grad ny teknologi blir akseptert av lokale bønder. Det betyr at også økologiske, institusjonelle, kulturelle og ikke minst økonomiske faktorer må vurderes. Derfor er det viktig at teknologien utprøves lokalt og i liten skala.

Det er uklart i hvilken grad teknologien som presenteres er å betrakte som et kommersielt produkt eller om dette er teknologi som vil være tilgjengelig for alle uten vederlag. Dersom dette er et kommersielt produkt, har bistandsforvaltningen virkemidler som støtter opp om private investeringer i utviklingsland. Her vil NORAD kunne være behjelpelig med nærmere informasjon om fremgangsmåte for å søke støtte. Dersom dette er teknologi som vil være tilgjengelig uten vederlag, er det naturlig at internasjonale kompetansesentra som FNs landbruksorganisasjon, FAO, i Roma blir kontaktet for et nærmere samarbeid. Både Utenriksdepartementet, ambassaden i Roma og NORAD kan være behjelpelig med å etablere kontakt med FAO.

Norske myndigheter er ikke direkte involvert i utvikling av teknologiske løsninger innen landbruket, men støtter en rekke internasjonale fagsentra og nasjonale forskningsinstitusjoner som jobber med slike problemstillinger. Enkelte norske frivillige organisasjoner fremmer også teknologiske innovasjoner innen landbruket og kan bli viktige støttespillere for å teste ut og eventuelt fremme teknologien lokalt. Dersom den foreslåtte teknologiske løsningen blir betraktet som relevant for de problemer bøndene i utviklingsland står overfor, så vil det være naturlig at norske myndigheter følger opp via disse institusjonene.