Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:613 (2005-2006)
Innlevert: 15.03.2006
Sendt: 16.03.2006
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 24.03.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Som statsråden vil være kjent med står Midt-Norge overfor en krise i forhold til forsyningssikkerheten for elektrisitet i de nærmeste årene. Årsaken til dette er blant annet manglende utbygging av elektrisk kraft i regionen. Det kan pekes på at en av de mest kraftpotente elvene i regionen Gaula, er vernet mot utbygging. Bare sidevassdragene i Gaulas nedslagsfelt ville kunne forsyne markedet med opp mot 1 TWh.
Vil statsråden åpne for kraftutbygging i Gaulas nedbørsfelt i de deler av vassdraget som ikke er lakseførende?

Begrunnelse

Det har ikke i Midt-Norge, som i resten av landet, blitt utbygget noe særlig ny kraft siden 1994. De få hederlige unntak finnes i vindkraftutbygging i øyregionen vest i Trøndelag. De meget kraftpotente elvene har imidlertid ikke blitt bygget videre ut. Det har blitt slått fast at man ikke skal gjennomføre flere "større vannkraftutbygginger" i landet. Blant annet for å ivareta villaksens interesser. Nettopp lakseturismen er en viktig binæring i den meget kraftpotente elven Gaula. Men en utbygging av små-, mikro- og minikraftverk i Gaulas sidevassdrag ville kunne skje i harmoni med villaksen i elva. Utbygging av elva alene ville ikke være et bidrag som kunne avhjelpe krisen. Det ville imidlertid være et godt distriktspolitisk tiltak, da det ville kunne gi grunneierne en ekstra inntekt. Men først og fremst ville det være et viktig bidrag til å gi landsdelen tilbake et overskudd av fornybar energi som vi på lang sikt bør ha i alle landets regioner. Vi kan uansett ikke basere den langsiktige energiforsyningen på gass som er en ressurs som vil være borte fra Norskehavet om 30-50 år.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Spørsmålet ble overført fra miljøvernministeren.
Det er viktig at vi finner fram til tiltak som gir en varig løsning på kraftsituasjonen i Midt-Norge. Å stimulere til økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk vil være ett av flere relevant tiltak.
Stortinget har gjennom fire verneplaner i tillegg til en supplering i februar 2005 vernet en rekke vassdrag, deriblant Gaula. I vernet inngår også sidevassdragene. Planen innebærer en bindende instruks fra Stortinget til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til kraftutbygging i vernede vassdrag. Ved Stortingets supplering av verneplanen i fjor ble det imidlertid åpnet for å konsesjonsbehandle kraftverk med installert effekt opp til 1 MW, dvs. mikro- og minikraftverk. Stortinget har med dette satt en absolutt generell grense for hvilke kraftverk forvaltningen kan gi konsesjon til i vernede vassdrag.
Konsesjon kan bare gis dersom hensynet til verneverdiene ikke taler imot. Om verneverdiene er truet må vurderes konkret i hver enkelt sak. Selv om Stortinget har satt strenge krav til hva som kan tillates i de vernede vassdragene, vil jeg ikke se bort fra at mikro- og minikraftverk i enkelte av sidevassdragene til Gaula vil kunne være forenlig med vernet. Om konsesjon skal kunne gis vil bero på en helhetsvurdering der alle relevante verneverdier blir vurdert. Forvaltningen må også se på de samlede miljøvirkninger ved utbygging av flere småkraftverk i ett område.