Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:615 (2005-2006)
Innlevert: 16.03.2006
Sendt: 16.03.2006
Besvart: 27.03.2006 av kommunal- og regionalminister Åslaug Haga

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I statsbudsjettet for 2005 ble det etablert en rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg. Investeringsrammen som det kan gis rentekompensasjon for er satt til 500 mill. kr.
Hvor stort beløp ble i 2005 faktisk utbetalt fra staten til kommuner i rentekompensasjon for istandsetting av kirker?

Begrunnelse

Mange kirker er preget av forfall over tid. For disse er det behov for en ekstraordinær innsats for istandsetting. Formålet med en særskilt ordning med rentekompensasjon for kirkebygg er å styrke innsatsen for istandsetting av kirker og dens utsmykning. Et flertall på Stortinget har i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005) uttrykt at fredet eller verneverdige kirker bør ha høy prioritet. Flertallet uttrykker også her at ordningen med rentekompensasjon bør tilsvare den ordning med rentekompensasjon som gjelder for skolebygg.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Den faktiske utbetaling i 2005 var på kun 289 000 kr av den opprinnelige bevilgningen over statsbudsjettet på 7,8 mill. kr. Imidlertid ble det gitt tilsagn for hele investeringsrammen på 500 mill. kr i 2005. Husbanken mottok dette første året i alt 134 søknader om utbedring av kirkebygg. Dette var fordelt med 93 søknader på fredede eller verneverdige bygg og 41 på ordinære kirkebygg. På slutten av 2005 ble mange søknader avslått fordi investeringsrammen var disponert fullt ut.
Søknads- og utbetalingsprosedyrene for midlene er todelt. Først søker kommune/kirkeeier om godkjenning av prosjektet. Når prosjektet er ferdigstilt, kan de søke om utbetaling av rentekompensasjonen.
Den lave utbetalingen i 2005 må sees i sammenheng med at Husbanken ikke utbetaler midler før prosjektene er ferdigstilt. 2005 var ordningens første år. Det tar tid for kommuner og kirkeeiere å ferdigstille prosjekter. Vi erfarte den samme situasjonen i oppstartingsåret for ordningen med rentekompensasjon til skolebygg og skoleanlegg. Også for skoleanleggsordningen var utbetalingen lav det første året. Denne ordningen har vært modell for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Forbruket av bevilgningen reflekterer med andre ord bare de prosjekter som er ferdigstilt, mens forbruket av investeringsrammen angir de samlede prosjekter som er godkjent. Forbruket på investeringsrammen illustrerer derfor bedre den totale etterspørselen.