Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:620 (2005-2006)
Innlevert: 16.03.2006
Sendt: 16.03.2006
Besvart: 23.03.2006 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): I Saltenposten den 15. mars 2006 uttaler stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og miljøpolitiker Torny Pedersen at hun vil jakte jerv med helikopter. Videre uttaler Pedersen at 10 ynglende jerv i Nordland, slik rovdyrforliket legger opp til, "kan være i overkant". Til sist uttaler Pedersen at "det ikke går an å leve med at Mattilsynet bestemmer hvor sauen skal gå".
Er disse utsagnene i tråd med Regjeringens politikk på området?

Begrunnelse

Skadedyrsuttak fra helikopter kan ikke sammenlignes med jakt. Lisensjakt på jerv hadde, dersom den hadde blitt utvidet og forenklet, kunnet løst dette problemet på en tilfredsstillende måte. Beitenekt bør unngås, nesten for enhver pris, men det er oppsiktsvekkende når man vil ha helikopterjakt på norske rovdyr. Dette vet man er en "jaktform" som fører til stort mediefokus i utlandet, med dertil hørende eksportsvikt og tap av anseelse i utlandet.
At 10 ynglende jerv i Nordland kan være mye er i og for seg et godt poeng. 16 er i hvert fall det. Fokuset bør i første omgang ligge på å komme ned mot det vedtatte bestandsmålet.
Mattilsynet har fått i oppgave fra Stortinget, med Torny Pedersens stemme, å ivareta dyrevelferd og dyreetiske spørsmål. Å frata tilsynet retten til å innføre beitenekt medfører ikke færre tap.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Jeg vil videreføre de bestandsmålene for rovvilt som ble fastlagt av Stortinget våren 2004. Jeg vil også videreføre den fordelingen av bestandsmålene som i etterkant ble gjort mellom de åtte rovviltregionene ved vedtak i statsråd 18. mars 2005. For region 7, Nordland, innebærer dette at det årlig skal være 2 ynglinger av bjørn, 10 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og en videreføring av dagens bestand av kongeørn.

I flere regioner er bestanden av jerv i dag høyere enn måltallene. Det er de regionale rovviltnemndene som har hovedansvaret for å fastsette fellingskvoter og for å legge til rette for effektiv felling og jakt slik at bestanden over tid forvaltes i tråd med de fastsatte mål. Der bestanden fortsatt ligger for høyt etter at lisensfellingsperioden er utløpt, eksempelvis i region 1, 6, 7 og 8, vil det fortløpende bli vurdert ekstraordinære uttak gjennom felling av enkeltindivider eller hiuttak. Dette er viktig for å beskytte kalvingsområdene til tamrein og for å redusere tap av lam nå som beiteslipp nærmer seg. Siste år var jerv skadevolder i over 40 pst. av de erstattede rovvilttapene både av sau og tamrein på landsbasis.

Mattilsynet har ansvaret for forvaltningsvedtak etter dyrevernloven. Denne loven forplikter dyreeier til å hindre at dyr lider unødig, uansett årsak. Dyrevernloven gjelder også for beitedyr i utmark. Det er en målsetting å samordne statlig forvaltning på en slik måte at dyreeier får dekket merkostnadene ved å gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre at beitedyr lider som følge av rovviltangrep.