Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:663 (2005-2006)
Innlevert: 24.03.2006
Sendt: 24.03.2006
Besvart: 31.03.2006 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I Dagsavisen 24. mars fremkommer det at 700 000 dyr hvert år blir kassert som søppel eller dyrefôr på grunn av sykdommer og dårlig husdyrhold. Det norske landbruket er høyt subsidiert og disse tallene kan tyde på at overproduksjonen er betydelig når så mange dyr ikke kommer frem til markedet som ferdig produkt.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere disse tallene, og vil det bli aktuelt å innføre noen form for sanksjoner mot bønder som ikke leverer produkter som kan videreforedles?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg viser til spørsmålet fra representanten Asmyhr, der han spør om hva jeg vil gjøre for å reduseres kassasjonstallene ved slakting og om det vil bli aktuelt å innføre noen form for sanksjoner mot bønder som leverer produkter som ikke kan videreforedles.

700 000 dyr til kassasjon årlig kan i utgangspunktet virke som et alarmerende høyt tall. Uten at tallmaterialet er bedre nyansert, finner jeg det forståelig at det stilles spørsmål ved disse tallene. Jeg vil bemerke at det er i alles interesse å få tallet ned, og det gjøres mye både fra dyreeiere, næringen og Mattilsynet for å få det til. For en dyreeier er det om å gjøre å levere friske dyr til slakt. Bortsett fra dyr som dør under inntransport og oppstalling, har alle dyr som kasseres, gått gjennom kontroll forut for avliving (ante mortem kontroll) uten at det har vært anmerkninger. Det betyr at det selv for tilsynsveterinæren ikke har vært mulig å oppdage at det skulle være noe galt med dyret, men at dyret likevel har vist seg ikke å være egnet til folkemat.

Det er en overordnet målsetting at mest mulig kjøtt fra norsk landbruk skal inn i matkjeden, uten at dette går på bekostning av verken folkehelse eller dyras ve og vel. Hovedårsaken til at dyr kasseres, er at de av ulike grunner ikke finnes egnet til folkemat. Det er derfor nødvendig at både det levende dyret og slaktet underlegges en god kontroll. I 2005 ble det totalt kassert 741 974 dyr, av disse 637 773 kyllinger og 91 054 høns. Tallene inkluderer de dyra som døde under inntransport og oppstalling på slakteri. Det har vært en relativt stor økning i fjørfeproduksjonen de siste åra. I 2003 ble det slaktet rundt 41 mill. fjørfe, i 2004 45,6 mill. og i 2005 47,2 mill., dvs. en økning i løpet av to år på 6,2 mill. dyr. Sett i forhold til antall slaktede dyr, ble det kassert 15 900 fjørfe pr. mill. slaktet i 2003, 16 200 fjørfe pr. mill. i 2004 og 15 450 fjørfe pr. mill. i 2005, dvs. at i forhold til dyr som slaktes, går kassasjonsprosenten ned.

Dyr som slaktes og framstilles for offentlig kjøttkontroll, skal under transport, opphold på slakteri og i forbindelse med avliving ha blitt behandlet dyrevernmessig forsvarlig. Av artikkelen i Dagsavisen 24. mars går det fram at 72 251 dyr døde under transport og oppstalling. Fjørfe utgjorde 67 971 av disse. Dette er noe lavere enn Mattilsynets tall, som er henholdsvis 73 104 og 72 244. Tilsvarende tall for 2004 var at 68 861 dyr døde under transport eller oppstalling, hvorav 67 971 var fjørfe.

Det har altså vært en viss økning i antallet døde fjørfe, mens tallet for andre dyreslag er relativt stabilt. Samtidig har antall fjørfe som slaktes, økt med 6,2 mill. dyr i løpet av to år. Noe av den økte fjørfedødeligheten kan muligens også forklares med innføring av en ny kyllinghybrid med lav kuldetoleranse. Etter at det ble kjent at kyllinghybriden ikke er tilpasset norsk klima, har Mattilsynet stoppet flere transporter på grunn av at temperaturen langs transportstrekningen ble ansett å være for lav til at det var forsvarlig å gjennomføre transporten.

På vedlagte ark er det samlet en del data fra rapporter fra Mattilsynet om dyr som er døde under transport og oppstalling, kasserte dyr og kasserte sett i forhold til antall som er slaktet.

Det er rapportert i alt 10 250 tilsyn med dyretransport i 2005. Dette er en økning på om lag 14 pst. fra året før. Tilsyn med dyretransport er et prioritert område for Mattilsynet.

Det opplyses i Dagsavisen at 90 342 dyr er kassert grunnet maskinteknisk skade. Det er viktig å være klar over at det ikke er skade på levende dyr, men det skyldes dårlig slaktebehandling av avlivet fjørfe. Slaktebehandling av fjørfe er automatisert, og maskinene ødelegger en del slakteskrotter. Disse blir da kassert (ikke godkjent til folkemat). Slakteriet blir belastet for dette, i motsetning til dyreeier når det gjelder de øvrige kassasjonene.

Det er et overordnet mål for norsk matproduksjon at den skal bygge på sunne dyr i gode miljøer. Ingen dyr, heller ikke dyr som holdes for økonomisk vinnings skyld, skal holdes på en måte som er dyrevernmessig uforsvarlig. Selv om respekten for dyrs egenverdi er bakgrunnen for at dette er et grunnprinsipp i norsk dyrevernlovgivning, er forsvarlig dyrehold også et samfunnsgode. Det er en direkte sammenheng mellom god dyrevelferd og god dyrehelse, og derfor er god dyrevelferd en forutsetning for en trygg matproduksjon.

Både næring og forvaltning må kontinuerlig vurdere om rutiner for hold og håndtering av dyr, produksjon m.m. kan bli bedre. Men ansvaret for etterlevelse av regelverket ligger på dyreeier/den som har ansvaret for dyret. Det er disse som i utgangspunktet skal sikre at gjeldende regelverk til enhver tid følges, og det skal selvsagt følges opp med straffetiltak om regelverket brytes. Jeg kan ut fra de opplysninger jeg har fått om bakgrunnen for kassasjonstallene i 2005, ikke si meg enig i at det er nødvendig med sanksjoner mot dyreeiere som leverer dyr som det viser seg ikke kan brukes til folkemat. Jeg viser her til, som omtalt foran, at dyreeier blir belastet økonomisk for kassasjoner med unntak av maskinteknisk skade på fjørfe.

Vedlegg til svar:

Antall dyr døde under transport og oppstalling på slakteri

Totalt antall Fjørfe Dvs. andre dyr

2004 68 861 67 971 890

2005 73 104 72 244 860



Summen av dyr som er kassert, død under oppstalling og død under transport, dvs. som går til destruksjon

År Antall gris Antall sau Antall storfe Sum pattedyr Antall kylling Antall høns Sum høns og kylling Sum antall dyr

2000 13 603 2 484 1 234 17 321 524 549 152 009 676 558 693 879

2001 11 869 2 484 1 112 15 465 445 713 124 412 570 125 585 590

2002 11 399 2 441 1 155 14 995 447 316 97 240 544 556 559 551

2003 10 215 2 312 1 022 13 549 538 506 112 281 650 787 664 336

2004 11 400 2 125 963 14 488 616 960 123 460 740 420 754 908

2005 10 294 1 883 970 13 147 637 773 91 054 728 827 741 974

Det er ikke tatt med tall for vilt, geit, hest, rein og struts, industrikalkun, kalkun og annet fjørfe. Tallene for disse er små.

Antall dyr som ble slaktet og antall som ble kassert ved slakting fordelt på arter (kalkun og annet fjørfe ikke med)

År Slaktet gris Kassert gris Slaktet sau Kassert sau Slaktet storfe Kassert storfe Slaktet kylling Kassert kylling Slaktede høns Kasserte høns

2004 1 550 206 11 400 1 299 880 2 125 335 816 963 42 610 831 563 222 2 527 725 111 765

2005 1 480 049 10 294 1 205 817 1 883 324 368 970 43 967 440 577 314 2 214 872 81 177