Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:664 (2005-2006)
Innlevert: 24.03.2006
Sendt: 27.03.2006
Besvart: 30.03.2006 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): En afghansk mann står nå for domstolen i Afghanistan tiltalt for å ha konvertert fra islam til kristendommen. Aktor har nedlagt påstand om dødsstraff. Selv om mannen frifinnes trues han på livet av den største islamske organisasjonen i landet.
Hvilket press øver Norge på Afghanistan for å endre lovverket slik at det etableres religionsfrihet, og hva gjør Norge i denne konkrete saken for å sikre at den tiltalte ikke mottar dødsstraff?

Begrunnelse

En begrunnelse for frigjøringen av Afghanistan som ble påbegynt i 2001 var å fjerne talibanstyret og gi større grad av frihet til befolkningen i Afghanistan. Dessverre ser vi at på enkelte områder er fremskrittene små eller fraværende. Religionsfrihet er en grunnleggende verdi Norge skal kjempe for. Afghanistan er et land vi hjelper på mange måter, både militært og sivilt. Det må derfor være naturlig for Norge å påtale brudd på fundamentale rettigheter og gi uttrykk for misnøye når det er berettiget.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Som representanten Høglund tar opp er en 41 år gammel afghaner, Abdul Raman, stilt for retten i Afghanistan, tiltalt for å ha konvertert fra islam til kristendommen. Den afghanske grunnloven inneholder bestemmelser som gir afghanere religionsfrihet. Samtidig inneholder den også bestemmelser om at ingen lov kan være i strid med islam. Aktor og dommer i den aktuelle saken har uttalt at å frasi seg islam er i strid med Sharia. Hvis denne forståelsen legges til grunn, risikerer Raman dødsstraff.

Afghanistan har ratifisert FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som blant annet forplikter landet å gi sine borgere religionsfrihet. La det derfor være helt klart at jeg anser forfølgelsen av Raman som et brudd på Afghanistans internasjonale forpliktelser.

Saken har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet og flere land har tatt den opp med afghanske myndigheter.

Saken spiller inn i motsetningsforholdet mellom de konservative og president Karzai. Den synes vanskelig å håndtere for regjeringen siden inngripen i saken vil bli ansett som grunnlovsstridig.

Det hevdes nå at Raman er sinnslidende og saken er derfor vist tilbake til påtalemyndighetene, som igjen har overlatt vurderingen av Ramans tilregnelighet til medisinsk sakkyndige.

Imidlertid har lokale medier og internasjonale nyhetsbyråer nettopp meldt at Raman skal være løslatt, under henvisning til hans mentale tilstand. Det er også meldt i media at han er reist ut av landet og er kommet til Italia, hvor han ventelig vil søke om asyl.

Norges ambassade i Kabul er aktivt engasjert og har nøye fulgt utviklingen i saken. Vår ambassadør har i samtale med utenriksminister Abdullah også framhevet den bekymring saken har vakt i Norge.

Vi er fortsatt i løpende dialog med EU og Canada om en felles reaksjon i saken, og i lys av den siste utviklingen. Denne reaksjonen vil måtte ha et innhold og en form som ikke virker mot sin hensikt.

Forsvarsministeren skal for øvrig besøke Afghanistan nå de nærmeste dagene, og hun vil få anledning til å ta opp spørsmålet om menneskerettigheter og religionsfrihet på prinsipielt grunnlag.

Generelt sett vil jeg også legge til at i FNs menneskerettighetskommisjon har vi i våre innlegg vektlagt behovet for et velfungerende rettssystem i Afghanistan.

Norge støtter også økonomisk den uavhengige afghanske menneskerettighetskommisjonen (AIHRC). AIHRC har en viktig funksjon i å kartlegge menneskerettighetsbrudd og øve påtrykk overfor afghanske myndigheter.

Norges innsats for å bedre menneskerettighetssituasjonen må også sees i sammenheng med arbeidet som gjøres for å skape et fredelig og demokratisk Afghanistan, med en stabil styreform basert på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettighetene. I dialogen med afghanske myndigheter understrekes fra norsk side at brudd på menneskerettighetene alltid er uakseptabelt.