Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:690 (2005-2006)
Innlevert: 30.03.2006
Sendt: 31.03.2006
Besvart: 06.04.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva er bakgrunnen for at departementet ønsker å selge Studenterhuset i Schultzgate 7 på det åpne marked fremfor f.eks. å overdra bygget til studentene gjennom en stiftelse?

Begrunnelse

Bygget i Schultzgate 7 har vært drevet som studentbolig i 86 år. Ifølge beboerne følges alle forskrifter og krav om teknisk standard og det er utarbeidet gode brannvernsrutiner. Bygget fremstår i dag som en velfungerende studentbolig med et unikt bokollektiv, ifølge tilstandsrapport fra Hjellnes COWI AS (side 3), utarbeidet på oppdrag fra departementet. Hvis departementet fastholder at bygget skal avhendes, kan studentene tenke seg å overta bygget gjennom en stiftelse. I brev av 19. oktober 1992 fremholdt departementet viktigheten av at det i samarbeid med Studenterhusets beboere ble lagt opp til en driftsform som ivaretar de historiske og kulturelle aspektene ved huset. Det er uklart om disse forutsetningene nå er endret. Grunnet fredningsvarsel fra Riksantikvaren er det også uklart hvilken pris som er realistisk å få på det åpne marked, og eventuelle andre bruksområder en kan tenke seg for bygget. Det synes således fornuftig å sikre at Studenterhuset fortsetter å være en aktiv studenterbolig på lik linje med i dag.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Studenterhuset ble opprettet i 1920 etter innstilling fra Stortinget, som en midlertidig ordning for å lette boligsituasjonen for studenter.
Boligsituasjonen for studenter i dag er en helt annen enn den var på 1920-tallet. Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) har siden 1939 arbeidet for å fremme studenters studiemiljø blant annet gjennom forvaltning av studentboliger. Ut i fra hensynet til en effektiv fordeling av midler og hensynet til at alle studenter skal få tilbud om studentbolig ut i fra en minstestandard, er jeg av den oppfatning at forvaltningen av studentboliger best skjer gjennom studentsamskipnadene. En slik oppfatning er også bakgrunnen for at Stortinget gjentatte ganger har fattet vedtak om salg av Schultzgate 7, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2005-2006). Salget er altså en direkte oppfølging av et stortingsvedtak.
Videre finner jeg det lite hensiktsmessig at departementet skal ha et direkte eieransvar for et studenterhus, med det overordnede ansvar det medfører for vedlikehold, sikkerhet mv. Departementet har på 1990-tallet måttet gi ekstraordinære tilskudd for å foreta utbedringer etter offentlig pålegg. I 2001 ble det etter særskilt søknad fra styret i Studenterhuset også tildelt midler til utbedring av taket.
Når det gjelder alternativet om å overdra bygget til studentene, er jeg i tvil om dette vil være en god forvaltning av fellesskapets verdier. Dersom staten vederlagsfritt skulle overdra bygningen til en gruppe privatpersoner, eventuelt til en stiftelse, vil staten ha liten kontroll med at verdiene bygningen representerer kommer studentene til gode, spesielt på langt sikt. Et slikt alternativ vil under enhver omstendighet kreve at saken behandles på nytt i Stortinget. Kunnskapsdepartementet har likevel invitert beboere og styret i Schultzgate 7 til et møte med statssekretæren der de vil få muligheten til å legge frem konkrete forslag til hvordan en overdragelse gjennom etablering av stiftelse kan gjennomføres.
Verdivurderingen som ble foretatt av Statsbygg på oppdrag fra departementet, viser at salg på det på det åpne markedet vil gi betydelige inntekter, også med et eventuelt fredningsvedtak. Når salgsinntektene i sin helhet skal øremerkes bygging av nye studentboliger i samskipnadssystemet, mener jeg at et slikt salg vil være den beste løsningen. Jeg vil minne om at beboerne og styret selvsagt vil stå fritt til å delta i salgsprosessen på lik linje med andre interessenter.