Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:692 (2005-2006)
Innlevert: 30.03.2006
Sendt: 31.03.2006
Besvart: 05.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvor langt er finansministeren kommet i sitt arbeid med å foreta de vurderinger som Stortinget ba om i forbindelse med behandlingen av bokføringsloven vedrørende oppbevaringstiden for regnskapsmateriale, og når tar finansministeren sikte på å gi Stortinget den forutsatte tilbakemelding?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets behandlingen av bokføringsloven ble Regjeringen bedt om å foreta en nærmere vurdering av muligheten for å redusere den generelle oppbevaringstiden for regnskapsmateriale, som i dag er 10 år, hvor hensynet til forenkling og kostnadsreduksjoner for næringslivet skulle veies opp mot de kontrollmessige aspekter ved en fortsatt lang oppbevaringstid. Forholdet til skatte- og straffelovgivningen skulle også tas med i en slik vurdering.
Oppbevaring av regnskapsmateriale er kostnadskrevende fordi det fysisk krever stor lagerplass, store administrative systemer eller ajourhold av systemer som ikke lenger er i daglig drift ved overgang til elektronisk lagring. Jo lengre oppbevaringstiden er, jo høyere blir kostnadene for bedriften.
I forhold til kravene om oppbevaring av historisk regnskapsmateriale, vil reduksjoner av oppbevaringstiden kunne gi betydelige administrative og økonomiske besparelser for bedriftene. Etter gjeldende rett er den generelle oppbevaringstiden 10 år for. For noe regnskapsmateriale (såkalt sekundærdokumentasjon) er oppbevaringstiden 3,5 år.
I forbindelse med vedtakelse av ny bokføringslov, og forberedelsene til denne, pekte bokføringslovutvalget på at en reduksjon av oppbevaringstiden burde vurderes av departementet. Etter utvalgets oppfatning ville det være svært viktig at departementet så snart som mulig iverksatte en slik vurderingen av muligheten for å redusere den generelle oppbevaringstiden for såkalt primærdokumentasjon betydelig, f.eks. fra 10 til 5 år. Gjennomgangen burde etter utvalgets syn bli foretatt i tid slik at resultatet kunne hensyntas ved departementets utforming av proposisjon om nye bokføringsregler.
Slike vurderinger var ikke gjort forut for fremleggelsen av Ot.prp. nr. 46 om lov om bokføring, og var begrunnelsen for at Stortinget ikke vedtok en redusert oppbevaringstid, men påla departementet å gjøre dette.
Det kan eksempelvis nevnes at de erfaringer NHOs medlemsbedrifter har med bokettersyn viser at det i kun meget begrenset grad (hvis overhodet) gås lengre tilbake i tid enn 5 år ved gjennomgang av regnskapsmaterialet. Det er også i tråd med skatteetatens uttalte kontrollstrategi at større ressurser skal benyttes på siste avlagte regnskaper. Det er etterlyst statistikk/informasjon om kontrollfrekvens, antall saker hvor 10 års-regelen faktisk har hatt en betydning, i hvilken grad dette har ført til avdekking av ytterligere unndragelser, straffekonsekvens etc., uten at slike tall er fremlagt. Dette tyder klart på at den samfunnsmessige betydningen av 10 års oppbevaringstid er svært begrenset.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I sin omtale av krav til oppbevaringstid i Innst. O. nr. 107 (2003-2004) om lov om bokføring, uttalte Stortingets finanskomité blant annet:

"Komiteen viser til flere høringsuttalelser hvor det fremgår at næringslivet har betydelige kostnader knyttet til oppbevaring av regnskapsinformasjon. En reduksjon av oppbevaringstiden vil medføre en betydelig forenkling og kostnadsreduksjon for alle bedrifter. Samtidig har oppbevaringstiden betydning for mulighetene for å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Nytteverdien av en oppbevaringstid på 10 år bør vurderes opp mot de samlede samfunnsmessige kostnadene ved en slik oppbevaringstid. En slik vurdering må også omfatte forholdet til skatte- og ligningslovgivning samt straffebestemmelser og foreldelsestid. Komiteen finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering om dette på egnet måte."

Kravene til oppbevaringstid for regnskapsmateriale ble grundig vurdert ved forberedelsen av den nye bokføringsloven, jf. Ot.prp. nr. 46 (2003-2004). Den nye bokføringsloven forenkler oppbevaring av regnskapsmateriale ved å skille mellom primær- og sekundærdokumentasjon, og tillate at sekundærdokumentasjon kan oppbevares i tre år og seks måneder. Primærdokumentasjon skal fortsatt oppbevares i ti år.

Bokføringsloven trådte i kraft for alle virksomheter fra 1. januar 2006. Foreløpig har de nye reglene virket i såpass kort tid at jeg ikke vil ta initiativ til en gjennomgang av regelverket nå. Etter at det har gått en tid vil departementet se på erfaringene med reglene om oppbevaringskrav. Deretter vil vi følge opp merknaden fra finanskomiteen med en vurdering og gi Stortinget tilbakemelding på egnet måte.