Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:716 (2005-2006)
Innlevert: 03.04.2006
Sendt: 04.04.2006
Besvart: 19.04.2006 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsrådens partikollega Ola Borten Moe tar i VG 3. april 2006 til orde for at Norge "ikke bør være en del av et europeisk kraftmarked". VG skriver at Senterpartiet vil kappe kraftkablene til utlandet, fjerne energiloven i nåværende form og gjøre Norge selvforsynt med billig strøm.
Kan statsråden avklare Regjeringens syn i forhold til Borten Moes utspill, og hva som blir konsekvensene overfor det nordiske markedet, liberaliseringen av kraftmarkedet i EU samt hvordan den forestående kraftsituasjonen i Midt-Norge skal løses uten import?

Begrunnelse

Ola Borten Moe (Senterpartiet) tar i VG til orde for å reversere den politikken Senterpartiets Eivind Reiten gjennomførte tidlig på 90-tallet. Utspillet fra Senterpartiets energipolitiske talsmann strider imot Norges gjeldende politikk på området, og rimer dårlig med de politiske signalene Regjeringen har gitt så langt. Likefullt, når de kommer fra energipolitisk talsmann i energiministerens eget parti, så må man anta at utspillet er avklart med politisk ledelse.
Løftet om at Norge skal bli selvforsynt med billig strøm rimer dårlig med regjeringspartienes egne utspill om at strømmen må bli dyrere før det kan bygges lønnsomme gasskraftverk. I tillegg har regjeringspartiene, spesielt Sosialistisk Venstreparti, ved flere anledninger de siste årene ført en retorikk om at lav strømpris ødelegger for mer kostbare ENØK-tiltak. Det har medført at regjeringspartiene alene eller samlet har gått inn for å øke elavgiften.
Regjeringen har også, klokelig nok, sagt at det er uaktuelt at man skal redusere størrelsen på kraftkrevende industri i Norge. Dermed er det ingen tiltak som vil frigjøre dagens strømforbruk i særlig grad.
Samtidig blir større vannkraftprosjekt lagt på is. Vefsna vernes og andre prosjekt som er avslått blir ikke gjenopptatt. Regjeringens småkraftpolitikk indikerer at den typen prosjekter ikke vil få særlig økonomisk støtte.
De nye gasskraftverkprosjektene som fremmes av ulike aktører, møter rammevilkår som krever CO2-rensing fra dag én. For Statoil/Shells prosjekt på Tjeldbergodden, så betyr det i praksis at prosjektet må utsettes snarere enn fremskyndes.
Per i dag er det kun vindkraft, pelletsovner og fjernvarme som fremstår som satsingsområder for Regjeringen. På alle øvrige energiområder så kommer det utydelige og motstridende signaler. Med tanke på underskuddet i kraftbalansen, som statsråden selv har bekreftet flere ganger, og kostnaden ved bygging av vindkraft for å møte kraftbehovet, så er det lite trolig at strømprisen vil bli redusert med Regjeringens politikk. Derfor er det interessant å få vite hvilke tiltak Regjeringen har som vil oppfylle Ola Borten Moes løfter om at Norge skal bli selvforsynt med billig strøm.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Norge er avhengig av en effektiv og sikker kraftutveksling med våre naboland. I normale år er Norge nettoimportør av kraft, og gjennom vårt vannkraftsystem har vi en produksjon som kan variere betydelig fra år til år. Den store variasjonen i vannkraftproduksjonen innebærer at vi er avhengig velfungerende kraftutveksling med våre naboland.

Vekslingen mellom import og eksport over døgnet, mellom sesonger og ulike år henger i stor grad sammen med de ulike lands forskjellige produksjonssystemer. Det norske produksjonssystemet består nesten utelukkende av vannkraft, mens andre land i Norden i større grad har termisk kraftproduksjon. De termiske kraftverkene er dyrere å regulere opp og ned enn de norske vannkraftverkene. I perioder med høyt forbruk i det nordiske markedet vil det ofte være høy vannkraftproduksjon, slik vi har sett i begynnelsen av 2006. Samtidig vil de termiske kraftverkene kunne holde jevn produksjon i perioder hvor den norske vannkraftproduksjonen er lav. Et samspill mellom de ulike systemene innebærer derfor en bedre utnyttelse av de samlede produksjonsressursene i Norden.

Vi har derfor et godt samarbeid med de øvrige nordiske landene, og jeg legger vekt på at vi også framover skal arbeide sammen om et mest mulig velfungerende nordisk kraftmarked. Det er viktig for forsyningssikkerheten for strøm. Jeg vil derfor arbeide videre med å utvikle det nordiske kraftsamarbeidet.

For å sikre et best mulig energiforsyning, ønsker Regjeringen, i tråd med Soria Moria-erklæringen, å gjennomgå energiloven for å undersøke om det er mulig å gjøre endringer som kan bedre markedets funksjon både når det gjelder produksjon og investeringer. Jeg vil komme tilbake til det konkrete opplegget for denne gjennomgangen.